Grunnstøtinger etter dårlig vakthold på broa

Sjøfartsdirektoratet har publisert en ny "læring av hendelser", hvor de omtaler tre hendelser knyttet til grunnstøtinger som følge av mangelfull eller fraværende vakthold på broa.

Sovnet på broa

Den første hendelsen involverer et fiskefartøy på omtrent 20 meter som grunnstøtte, og deretter forliste. Havarikommisjonen har avdekket at skipsfører sovnet i forkant av ulykken, som skjedde klokken 03.00 om natten. Det var midnattssol på ulykkestidspunktet, og skipsfører var alene på bro. Årsaken til at vedkommende sovnet var trolig en kombinasjon av tre ulike faktorer; søvnunderskudd, trøtthet på grunn av tid på døgnet og søvntreghet.

Den andre hendelsen involverer et fiskefartøy som grunnstøtte og sto hardt på, med slagside på 40 grader. Det var mørkt, og det blåste liten kuling. I hendelsesrapporten er årsaken oppgitt å være at oppmerksomheten ble rettet mot en hurtigbåt i farleden, samtidig som brovakt holdt på med innrapportering av fangst.

I den tredje hendelsen direktoratet vil trekke frem, fikk skipsfører et illebefinnende på vei inn fra fiskefeltet. Vedkommende var alene da han mistet bevisstheten og falt om på dørken. Han våknet så opp idet fartøyet traff land, og innså at de hadde kjørt opp i fjæra. På vei til land hadde mannskapet delt på seilasen og vært brovakt i rundt to timer hver.

Mangel på søvn

Det å være tilstrekkelig uthvilt kan avhenge av hva man har brukt hviletiden til, og om kvaliteten på søvnen er god. Hviletid og vakter preget av støy, vibrasjon, dårlig vær, lite søvn eller forstyrrelser, kan føre til at brovakta blir krevende å gjennomføre. Tid på døgnet og øvrig brobesetning har også en betydning.

Avtagende dagslys, monotone oppgaver, lav bemanning, krevende arbeidsforhold, dårlig luftkvalitet på broa og lange vakter, kan være bakenforliggende årsaker til at mannskap sovner på vakt.

Lav bemanning og lange krevende vakter kan også føre til at brovakt «må» gjøre flere oppgaver samtidig. Da kan det være lett å miste fokus på navigeringen. Motsetningen er når det er lite å gjøre på bro, da kan det være fare for at brovakt finner annet "tidsfordriv" som tar fokuset bort fra navigeringen, eksempelvis skjermbruk (mobil, data, o.l.).

Det er også viktig å være forberedt på det uforutsette. I den tredje hendelsen som er omtalt ovenfor var det et illebefinnende som førte til grunnstøting. Dette er også noe å ha med seg i risikovurderingene for vakthold.

Brovaktsalarm og gode rutiner

Ett tiltak som bidrar til å øke sikkerheten er at brovakten består av minst to personer med dedikerte oppgaver. Brovakt med minst to personer bør derfor også vurderes der det ikke er krav til dette.

Dersom det ikke er mulig å ha to personer på bro til enhver tid, er brovaktsalarm et hjelpemiddel. Brovaktsalarm fungerer ikke som utkikk, men kan forhindre at man sovner på vakt. Den varsler også resten av mannskapet, dersom brovakt av en eller annen grunn ikke kvitterer ut alarmen. 

Et annet godt hjelpemiddel er kartløsningen ECDIS. Den kan blant annet gi alarm dersom fartøyet forlater planlagt seilingsrute, eller styrer mot andre farer. Dette forutsetter at ruten blir lagt inn i ECDIS.

Gode rutiner for brovakt er viktig. Dersom det er få personer om bord er det kanskje nødvendig å gjøre ferdig rapportering før seilas fra fiskefeltet starter. Noen rederier sier også nei til bruk av privat mobil fra bro. Dette er kanskje ikke en løsning som passer for alle, men her er det viktig at hvert enkelt rederi etablerer gode rutiner tilpasset sine fartøy.

De som har ansvar for navigeringen skal ha navigering og sikker seilas som sitt hovedfokus. Er det flere på bro, må alltid rolle- og ansvarsfordeling være avklart.

Felles forståelse av risikofaktorer og tiltak der hele mannskapet tar del i vurdering av arbeidsoppgaver og drift av fartøyet er viktig. Dette vil gi en bedre sikkerhetskultur.