Ber FN ta kraftige plast-grep
Forurensing fra land havner til slutt i havet, og på toppen kommer klimaendringene.
– Totalkostnaden for havet blir stadig høyere, sier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø, som legger til at han håper på en tydelig plastavtale fra FN-forhandlingane.
Det er en realitet at verden produserer mer og mer plastsøppel, og problemet med dette søppelen er at det tar veldig lang tid før det blir brutt ned i naturen. Det sier HI-forskar Michael Bank. Han er en av forfatterne av en kronikk i det prestisjetunge tidsskriftet Nature. Der pekar forskarane på at FN-forhandlingene om ei ny plastavtale kan og bør føre til konkret handling.
– Noreg har vore ein av pådriverne for disse forhandlingene, og målsetningen er å bli enige om en forpliktende avtale før året er omme. Da er det avgjørende at myndighetene opprettholder presset i innspurten for å sikre en så ambisiøs og god avtale som mulig, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.
I en omtale av nevnte kronikk i Nature på Havforskningsinstituttet sin nettside, går det frem at det til nå stort sett har handlet om de fysiske og kjemiske forholdene ved plastproblematikken, altså hvor store plastbitene er. Men forskerne mener man ikke må glemme de mikrobielle farene, fordi man på alle disse plastbitene finner mikrober, mikroskopiske organismer som er usynlige for det blotte øyet. Når plast blir ført kloden rundt med vær, vind og havstrømmer, så følger disse "passasjerene" med i sitt vesle mennekeskapte habitat, skriver HI.
– Desse «plastsfærene» kan bære med seg ulike patogen, som et virus eller en antibiotikaresistent bakterie, som kan påverke helsen til plantar, dyr eller menneske. Og vi vet fortsatt for lite om følgene, seier HI-forsker Bank til slutt.
