Fiskerne på Røst: – Den nye Lofot-reguleringen er lite gjennomtenkt

Omsetningen av fryst torsk og sei stuper

Det skriver organisasjonen Fiskerne på Røst i denne kronikken.

– Vi registrerer at den endelige Lokale reguleringen i Lofoten 2023, er ferdig.

Direkte sitat fra fiskeridirektoratet:

«De fleksible felleshavene er ment å erstatte opprettelse av henstillingsområder underveis i sesongen, der vi har vært nødt til å fortrenge en redskapsgruppe til fordel for en annen. Vi har forståelse for at henstillingsområdene har skapt uforutsigbarhet for aktørene, og håper at de nye fleksible felleshavene gjør det lettere for aktørene å planlegge fisket sitt frem i tid, sier Janne Andersen, fungerende divisjonsdirektør i tilsyns- og kontrolldivisjonen»

Sikre tilgang for alle redskapsgrupper

All faststående redskap og fløytline skal tas om bord i fartøyet senest kl. 10.00 og kan tidligst settes ut kl. 17.00 innenfor de fleksible felleshavene, og det er bare tillatt å fiske med snurrevad i de fleksible felleshavene mellom kl. 10.00 og 17.00.

– Dette gjør vi for å forsøke å sikre at alle redskapsgruppene har områder fordelt langs Lofoten der de kan slippe til. Det tradisjonelle linefeltet utenfor Henningsvær er også videreført slik det har vært de siste årene.

Som tidligere år har forskriften også egne regler om minsteavstand mellom faststående redskaper og snurrevad, begrensninger på mengde tau og nattero for snurrevadfisket, samt regler om innmelding, merking og røkting av faststående redskap»

Fiskerne på Røst, har fått tilbakemeldinger fra lokale båter og andre tilreisende båter som er på sesongfiske på Røst, om att den nye reguleringen er lite gjennomtenkt og har fortrengt garn-flåten som drifter i området Skomvær.

Dette pga det nye «Fleksible felleshavet», som vi tidligere har poengtert bare er ett annet ord for snurrevad-hav.

Som vi sa i høringen, så er det forskjell på ett felt med 20 min gangtid fra havn, og ett felt med 2-3 timers gangtid. Skal den mindre kystflåten drive garnfiske dette området, så må man kan dra og sette bruket på samme tur. Dette begrunnes med følgende:

• Sikkerheten til fartøy, med å dra dekket fullt av garn flere ganger i døgnet å kjøre med unødvendig mye dekkslast.
• Arbeids/hviletid, som ikke går opp.
• Større miljøavtrykk når man må kjøre fremm og tilbake flere ganger.

Lofotreguleringen/ lofotloven, en ordning for att det skulle være plass til alle fartøy under Lofotfisket på skrei/torsk.

• Fiskeridirektoratet sier att begrunnelsen til att de oppretter ett fleksibelt felleshav er for att De ikke ønsker å «fortrenge en redskapsgruppe til fordel for en annen»

Vi synes tankegangen til fiskeridirektoratet er bra, og att de prøver å få til en ordning med att begge redskapsgrupper kan bruke feltet er jo i grunn bra. Det som er synd er att det er nettopp det å fortrenge noen, fiskeridirektoratet gjør med å innføre dette feltet, da det ikke er praktisk mulig å gjennomføre garndrift inne i feltet på de følgende vilkårene.

• Hvis fiskeridirektoratet ønsker å sette seg inn i fakta, så kan de gå tilbake på innmelding av bruk, og følge pålagt fiskerisporing på garnfartøyene både denne vinteren og tidligere år, for å se att det har vært stor aktivitet i dette feltet lenge. Blir det da rett å skal jage alle sammen vekk?

• I 2023 var allerede første garn innmeldt i området 13.01.2023, når var første aktivitet med snurrevad registrert? Og hvem er det som har brukt feltet? Skal snurrevadflåten kan sitte hjemme i sofaen å vente på 1mars, da de vet alle må ut av området? Mens garn-flåten har vært å fisket der i 1,5 måned?

• Vi ser også att fiskeindustrien på Værøy og Lofoten har blandet seg inn i spørsmålet om att de ikke får nok råstoff uten snurrevadfelt. Da minner vi på att det er en fiskeindustri på Røst som er minst like avhengig av fisken som landes, ca 90% av fisken som landes på Røst er garnfisk.

Vi synes dette begynner å trekke paralleller til den gamle Lofotloven anno 1816, der Fiskekjøpere/Væreiere skulle få bestemme hvem som hadde retten til å fiske, og hvor. Dette fungerte dårlig og allerede på midten av 1800-tallet ble det bestemt att alle skulle ha lik rett på havet, og det beste var att fiskerne selv satte ned representanter på hvem som skulle dele havet, og att fiskebrukene ikke skulle ha noe med det å gjøre.

Vi foretrekker absolutt den ordningen med att det er de som er på havet å kjenner forholdene, som skal sette seg ned å lage ordningene og evt grenser, denne ordningen har fungert i over 150år.

• Vi mener att en eventuell havdeling bør jo gjelde begge veier, og ikke bare ene veien. Det er ingen logikk i att det skal settes ett vern rundt den største og mest robuste flåten, der hvor de får ett eget felt, mens den mindre og mer sårbare flåten blir skviset bort.

Slik den tidligere havdelingen fungerte, så var det jo en sikkerhet for de som drev med faststående redskaper også, der snurrevadflåten ikke kunne operere på de andre feltene som var beregnet for garn og line. Nå kan jo snurrevadfartøyene være både i sitt eget felt (innenfor klokkeslettene), samt på alle de andre feltene som blir felleshav.

• Det er vell heller ingen som kan så tvil om att feltet ved Skomvær er ett rent sei-felt.

Fiskerne på Røst stiller seg også uforstående til hvorfor snurrevadflåten, skal få ett eget felt for å fiske sei på ved Skomvær, når de allikevel ikke skal følge de andre reglene til Lofotreguleringen, nettopp når de fisker sei. (Nevner da taubegrensning vest for Lofotodden, og nattefredning for snurrevad som de er untatt når de fisker sei)

Avslutningsvis kan man spørre seg hvorfor det bare er garn-flåten som skal forholde seg til regelverket til Lofotreguleringen og andre bestemmelser?

Minsteavstand mellom faststående redskap og snurrevad brytes jo hver eneste dag av snurrevadfartøy. Får det konsekvenser?

Utøvelsen av snurrevadfiske, foregår det egentlig etter boka, når det slepes etter havbunnen som en trål, det står klart å tydelig beskrevet om snurrevad fartøy att de fisker med ett passivt redskap, og skal ikke slepe den etter seg.

Fiskerne på Røst i krever i samråd med en rekke tilreisende fartøy:

• at Fiskeridirektoratet begynner å følge opp/håndheve HELE sitt regelverk rundt utøvelsen av fiske, og ikke bare det som omhandler faststående redskaper. Noe annet er kraftig forskjellsbehandling.
• det fleksible felleshavet opphører, og att det blir vanlig felleshav med minstavstand som blir gjeldene, En eventuell havdeling må gå begge veier!
• Innføre de gamle utvalgene med representanter for hver bruksklasse, som var med å regulerte og bestemte hvor eventuelle grensene skulle gå i hver kommune.

– Hvorfor tillater vi i det hele tatt fiske med trål i Norge?

– Kraftige redskap må brukes varsomt