DEBATT:
– Hvorfor tillater vi i det hele tatt fiske med trål i Norge?
– I år er torskekvoten den laveste på 14 år. En av grunnene er at gyteforholdene endrer seg fra år til år og ikke har vært de gunstigste for noen årsklasser. At trålerne fisker en betydelig mengde småtorsk bidrar ikke til å gjøre situasjonen bedre. Torsken som trålerne tar opp er bare halvparten så stor som den kystflåten fisker, 2,2 kilo mot 4,2 kilo. Et stort antall torsk er under ett kilo og får dermed aldri anledning til å gyte. Er det babykillers som er navnet på slike?
Lave kvoter fører til høye priser, og lavere fangster gir mindre arbeid og inntekt for de som jobber i fiskeindustrien og dårlig lønnsomhet for bedriftene.
Fiske med trål ble i hovedsak tillatt på seksti- og syttitallet for å sikre råstoff til de ansatte i landindustrien i perioder der fisken ikke var inne ved kysten. Ut fra et lønnsomhetsperspektiv har trålfisket imidlertid aldri fungert til dette formålet. Situasjonen nå er at et kvantum tilsvarende hele den norske trålkvota i fjor ble eksportert i frossen tilstand. Det vil si at fisken ble fryst på havet og sendt ut i verden praktisk talt uten å gi arbeidsplasser på land.
All torsken fra én tråler, ga i fjor bare ett eneste årsverk ved en fryseterminal dersom den var rimelig godt «opplastet» med kvoter! Til sammenligning ville den samme mengden fisk landet fersk ved våre og lignende anlegg gitt 40 lønnsomme årsverk.
Trålerne har tilsvarende mye høyere utslipp av klimagasser enn kystflåten
Steinar Eliassen, Arbeidende styreleder i Norfra AS
Trålerne bruker fire-fem ganger så mye diesel som kystflåten gjør for å fiske samme mengde fisk. Trålerne har dermed tilsvarende mye høyere utslipp av klimagasser enn kystflåten. I tillegg fører sleping av selve trålene langs bunnen (hver båt bruker nå flere tråler samtidig) til at metan, som er en av de heftigste klimagassene, frigjøres fra bunnslam og bunnvegetasjon. Forskerne diskuterer omfanget av utslippet. Noen hevder at det utgjør opp til femten ganger det som slippes ut under fiske fra en kystfiskebåt, mens andre er usikre og vil forske mer.
Selv om utslippet av klimagasser bare skulle utgjøre en liten del av det som antas, fører trålfiske likevel til mange ganger høyere klimagassutslipp enn fiske fra kystflåten.
Norske trålere kan aldri bli «grønne».
Steinar Eliassen, Arbeidende styreleder i Norfra AS
En av Tromsøs aviser skrev for litt siden at mangel på landstrøm gjør at trålerne ikke kan delta i det grønne skiftet. Det er en påstand så langt fra sannheten som det er mulig å komme.
Norske trålere kan aldri bli «grønne». De bidrar derimot til svært store og unødvendige klimagassutslipp - og avfolkning av Nord-Norge.
