KRONIKK:
Oslofjorden har andre utfordringer enn brislingfisket: – Og vi har løsningen!
– Oslofjorden har andre utfordringer enn brislingfisket. Vi har en løsning! Dette skriver Terje Eriksen, leder Sør-Norges Fiskarlag og Erik Gåsvær, styremedlem i Norges Fiskarlag, i et svar på en kronikk om Oslofjorden publisert i NRK Ytring.
– Biolog Per Espen Fjeld uttrykker i sin kronikk 16. februar at det ikke hjelper å frede torsken i Oslofjorden hvis vi samtidig tar maten fra den. Dårlig regulert fiske etter brisling er hans årsak til Oslofjordens tilstand og han vil fjerne hele fiskeriet. Det er feil medisin for Oslofjordens utfordringer.
Fjeld hevder at torsk har brisling på hovedmenyen og derfor bør brislingfisket stoppes. Diettundersøkelsene til Havforskningsinstituttet (HI) viser imidlertid at brisling utgjør 1-2 prosent av «menyen» til torsk i fjorden. Strandkrabber troner øverst, men det er ikke et utbredt fiske på disse. I alle fall ikke kommersielt.
Fisket etter kystbrisling i Skagerrak, inkludert Oslofjorden, avregnes fra den norske kvoten i Skagerrak
Terje Eriksen, leder i Sør-Norges Fiskarlag og Erik Gåsvær, styremedlem i Norges Fiskarlag
Biologen hevder også at de store kvotene for brisling er satt samlet for hele Skagerrak og Nordsjøen, og hele kvoten kan fiskes i Oslofjorden, noe som fører til at den genetisk distinkte bestanden i Oslofjorden blir nedfisket. Dette stemmer heller ikke.
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefalte at det kunne fiskes 106.715 tonn brisling i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat i fjor. cI Norge skiller vi brislingbestandene mellom hav- og kystbrisling. Kystbrislingen er delt inn i fjordbestander og havbrislingen i Nordsjøen kan bare fiskes i EU-sonen.
Fisket etter kystbrisling i Skagerrak, inkludert Oslofjorden, avregnes fra den norske kvoten i Skagerrak. Fartøy som fisker etter havbrisling i Skagerrak får ikke slippe til innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinja.
De må altså holde seg langt utenfor Oslofjorden. I fjor var den norske kvoten i Skagerrak 1465 tonn (1,4 prosent av totalkvoten), hvorav bare 307 tonn ble fisket. Dersom alt dette ble fisket i Oslofjorden utgjør det allikevel kun 0,3 prosent av kvoterådet for havområdet.
Biologen har rett i at det ikke gjøres bestandsestimater for kystbrisling i Oslofjorden og Skagerrak, selv om han merkelig nok konstaterer at bestanden er kraftig redusert. Havforskningsinstituttet mener at bestandssituasjonen ikke gir grunn til bekymring grunnet relativ stabile fangster og mye store fisk i disse.
Andre økosystemtokt i Oslofjorden viser også gode forekomster av brisling, ifølge Fiskeridirektoratet. Derfor blir denne spesifikke overvåkningen nedprioritert.
I fjor ble fangsten til de to gjenværende fartøyene som noen uker i året fisker brisling i Oslofjorden begrenset av markedet
Terje Eriksen, leder i Sør-Norges Fiskarlag og Erik Gåsvær, styremedlem i Norges Fiskarlag
La oss slå det fast: Oslofjorden har andre utfordringer enn brislingfisket. Fjeld peker på temperaturøkning og et følgende økologisk skifte langs kysten, noe vi fiskere også observerer og bærer konsekvensene av ved reduserte fiskerier. Hvilke tiltak bør vi så gjøre?
Fiskerinæringa ønsker å bidra til at maten som spises har minst mulig klimaavtrykk. SINTEF har beregnet at norsk sild som fraktes til kontinentet har et klimaavtrykk på 0,8 kg CO2-ekvivalenter pr. kg spiselig produkt.
Brisling i Oslofjorden fiskes på samme måten, men den store befolkningen rundt fjorden kan spise den nesten helt uten frakt - hvis de ønsker. I samme rapport beregnes det at storfekjøtt har et klimaavtrykk på ca. 39 kg CO2-ekv. pr. kg spiselig produkt, så grovt regnet kan vi mette 48 personer med brisling, med samme klimaavtrykk som hver person som spiser biff.
I fjor ble fangsten til de to gjenværende fartøyene som noen uker i året fisker brisling i Oslofjorden begrenset av markedet. Dersom målet er å redusere utslipp av klimagasser, burde vi altså sørge for at hele kystbrislingkvoten i Skagerrak blir fisket.
Vi vet for lite om havets miljø og ressursene som havet rommer
Terje Eriksen, leder i Sør-Norges Fiskarlag og Erik Gåsvær, styremedlem i Norges Fiskarlag
Dersom den ikke fiskes, dør brislingen som regel innen den har blitt 4 år. Spis brisling med god samvittighet!
Billig og sunt er det også.
Kronikken til Fjeld understreker en bekymring som både biologer, forvaltere og fiskere kan enes om. Vi vet for lite om havets miljø og ressursene som havet rommer. Kunnskapen vi har gjøres ikke godt nok tilgjengelig for folk, heller ikke de med engasjement for havet.
Torsken i Oslofjorden er et veldig godt eksempel. Den er fredet i fjorden, og gir sterke årskull med mye yngel. Men ingen forstår helt hvorfor yngelen ikke vokser opp eller blir værende langs kysten.
Utenfor grunnlinjen i Skagerrak og i Nordsjøen, hvor det fiskes aktivt etter torsk, er derimot bestanden i god vekst. Faktisk økte Havforskningsrådet kvotene for torsk utenfor Skagerrakkysten med 82 prosent fra i fjor til i år.
For å gjøre det klart: Vi støtter et ønske om bestandsovervåkning på brisling i Oslofjorden!
Terje Eriksen, leder i Sør-Norges Fiskarlag og Erik Gåsvær, styremedlem i Norges Fiskarlag
God havforvaltning er en forutsetning for vårt levebrød, verdiskaping langs kysten og fremtidens klimavennlige sjømat. Havforskning er en god investering for alle. For å gjøre det klart: Vi støtter et ønske om bestandsovervåkning på brisling i Oslofjorden!
