Ministerens julehilsen til Kystmagasinets lesere: – Godt Nytt år og skitt vinterfiske!

– Utenfor vår langstrakte kyst finner vi noen av verdens største fiskebestander.

De har bidratt til å bygge vår rikdom og vår velstand, og har hatt en enorm betydning for vår kultur og identitet – og for Norge som havnasjon.

Den kommersielt viktigste av dem alle er den nordøstarktiske torsken, som hvert år til samme tid "skrider" ned fra Barentshavet og inn mot kysten vår for å gyte. I løpet av noen hektiske vintermåneder utspiller det seg en storslagen scene der ute på storhavet. For der står erfarne fiskere på dag og natt for å overmanne denne mektige og verdifulle storfisken.

Også på land skjer det et sceneskifte. Små kystsamfunn blir igjen fylt med liv når tusenvis av norske fiskere og utenlandske sesongarbeidere inntar små og store fiskevær oppover kysten, og aktiviteten tar seg opp. Små som store må trå til for å få hjulene til å gå rundt.

Når årets sesong for alvor er i gang, er skreien i toppform. Det må mannskapet om bord i fiskebåtene, og arbeidsfolket i alle fiskeværene, også være. For det er en hektisk og krevende tid de går i møte. I noen uker fremover er det full aktivitet – både på hav og på land.

Helt sentralt i vinterfisket er arbeidet med kvalitet. I samarbeid med Norges Råfisklag, Standard Norge og representanter fra hvitfisknæringa, har Norges Sjømatråd fått revidert den nye norske standarden for kvalitetsmerket Skrei. Formålet er å bidra til god og stabil kvalitet for å oppnå god pris og ivareta det gode omdømme.

Etter mange år med målrettet arbeid har Norsk Skrei blitt et eksklusivt og svært ettertraktet produkt i mange av våre hvitfiskmarkeder – spesielt i Spania, Frankrike og Tyskland. I Italia er de opptatt av at den milde og salte kystluften skal skape det perfekte klimaet for den velkjente fermenteringsprosessen og resultere i tørrfisk.

Tørrfisken har lange tradisjoner i Italia. Når italienerne spiser tørrfisk, er det bare norsk som er aktuelt, og slik har det vært i hundrevis av år. Målt i verdi er landet Norges desidert viktigste tørrfiskmarked. Og det ser ut til å vedvare. For nå er gamle tørrfisktradisjoner på vei mot nye vaner og tilpasset moderne mennesker i farta.

Vinterfisket i nord er en tradisjon som strekker seg langt tilbake i tid. Denne tradisjonen må vi ta godt vare på. For det gir oss arbeidsplasser og levende lokalsamfunn mange steder langs kysten, samtidig som det er en viktig del av vår nasjonale kystkultur.

Som dere vet, er regjeringa i gang med ei ny kvotemelding. Vi har lagt opp til bred involvering i dette arbeidet. Vi har gjennom hele prosessen arbeidet tett med representanter fra alle deler av næringa, og drøftet sentrale problemstillinger. Deretter har vi gjennomført en omfattende høring av sentrale temaer som skal behandles i meldinga.

Inntrykket mitt er at det er bred enighet om det som er hovedlinja vår. Alle ønsker at bestandene skal tas vare på slik at fremtidige generasjoner kan få glede av de samme ressursene. Og ikke minst, så vil vi alle at kvotesystemet skal sørge for levende lokalsamfunn langs hele norskekysten. Det er et godt utgangspunkt.

Regjeringa sitt mål med meldinga er å styrke forutsigbarheten for fiskerinæringa, unngå sentralisering, og sørge for at verdiene forblir der de skapes. Dette vil gi gode fremtidsutsikter for mange lokalsamfunn langs hele kysten. Det er viktig for regjeringen, og derfor skal vi styrke denne samfunnskontrakten.

Vi vil at både store og små flåtegrupper skal ha gode inntektsmuligheter. Fordi det har en stor egenverdi å ha en variert flåte, der ulike flåtegrupper utfyller hverandre.

Jeg har alltid vært utålmodig, men samtidig opptatt av at det i store og viktige saker skal leveres politisk håndtverk som står seg. Store endringer krever også omfattende utredningsarbeid. Vi er nødt til å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å få ei kvotemelding som høster legitimitet - både lokalt og nasjonalt - og som kan stå seg over tid.

Dette gjelder også for kysttorskforvaltninga og spørsmål om havdeling. I skreifisket fanges også kysttorsk. Fiskeridirektoratet gjennomfører nå en høring om tiltak for å redusere uttaket av disse. Jeg har vært krystallklar på at havdelingen skal tydeliggjøres, slik at den minste flåten skjermes der det trengs. Det vil vi levere på når alle er hørt.

Å sikre en bærekraftig forvaltning av våre lokale bestander handler også om hvem som skal prioriteres i det kystnære fisket. Vi må ha rettferdige spilleregler i havdelinga slik at fartøyene får konkurrere i sin egen vektklasse, samtidig som vi ivaretar de ulike fiskeriene.

Nå nærmer høysesongen seg for det store vinterfisket med stormskritt. Men, som vi alle vet, er det bare Skreien som vet når den er klar til å legge ut på den strabasiøse reisen mot Lofoten. Når den kommer får vi håpe at værgudene er med oss – også i år.

Godt nytt år og skitt vinterfiske!

Denne kommentaren ble først publisert i Kystmagasinets juleutgave, som kom 19. desember.

Redaksjonen