75 fartøyer får kameraovervåkning
12 fartøyer har allerede videoovervåkning om bord. Kameraene gjør det mulig for myndighetene å se om det for eksempel dumpes fisk. Nå skal 75 fartøyer til få installert kameraer.
1Uenighet mellom fiskere og danske myndigheter om kameraovervåkning av trålere som fisker i Kattegat har medført endringer i overvåkningens omfang, og fiskerne får mer innsyn i når de har blitt overvåket og hvorfor.
I det som myndighetene kaller fase 2, vil alle trålere som har hatt 20 eller flere dager i fiske i Kattegat få installert kamerautstyr. Totalt vil det bety videoovervåkning av 87 trålere.
Avtale mellom fiskeriminister og fiskeriforening
Installasjonen av videokameraer er en omfattende oppgave, og den danske fiskeriministeren Rasmus Prehn og Danmarks Fiskeriforening PO har inngått en avtale om hvordan dette skal skje.
De første båtene har allerede fått informasjon om når de skal få utstyret installert. Resten skal få melding om når i løpet av året.
Før installasjon skal Fiskeristyrelsen (tilsvarer Fiskeridirektoratet i Norge) sammen med installatør og reder sammen bli enige om hvor kameraene må installeres for å gi best mulig kontroll over hva som skjer med fangsten. Samtidig skal kameraene være til minst mulig sjenanse under seilas og annet arbeid om bord, opplyser Dansk Fiskeritidende, medlemsavisen til Danmarks Fiskeriforening.
Fiskeriministeren med ti innrømmelser
Forhandlingene mellom fiskeriministeren og Danmarks Fiskeriforening har resultert i ti endringer i overvåkningsprosjektet.
I en pressemelding sier fiskeriminister Prehn:
– Det er blest om det de danske fiskeriene. Det er en presset næring, og derfor har jeg den siste tiden vært på en rekke besøk hos fiskerne for å lytte til deres bekymringer, forslag og ideer. Blant annet for å snakke om overvåkningsprosjektet, som aldri har vært tiltenkt som en straff overfor fiskerne, men en nødvendighet for å passe på fiskeriene og miljøet. Mange fiskere har gitt til uttrykk bekymringer og foreslått endringer. Dette har gjort et stort inntrykk, og jeg har derfor besluttet å komme med ti innrømmelser for å imøtekomme fiskerienes ønsker, uten å gå på kompromiss med prosjektets målsetting, sier Prehn, som opplyser at kontrollen blir mer risikobasert og det innføres en «bagatellgrense» slik at uhell og menneskelige feil ikke straffes.
Blant de ti endringene er at det skal være tilfeldig kontroll av fem prosent av videomaterialet fra hvert fartøy. I tillegg skal det være en risikobasert utvelgelse av cirka fem prosent av videomaterialet. Fiskere som overholder reglene om utkast, vil derfor få et redusert omfanget av kontroll.
Fiskeren skal få begrunnelse
Når Fiskeristyrelsen ber om gjennomsyn av videoopptak, skal fiskeren få opplyst hva begrunnelsen for gjennomsynet er. Frem til juli 2023 skal det være en fortsettelse av nåværende praksis med veiledning istedenfor sanksjoner. Gjentatte eller grove overtredelser på fartøynivå skal fortsatt resultere i sanksjoner.
Er det tekniske problemer eller svikt i kamerakustyret kan Fiskeristyrelsen i et førstegangstilfelle og ut fra en konkret vurdering gi tillatelse til at fisket kan fortsette.
Fiskeristyrelsen vil også ha det som karakteriseres som en bagatellgrense for når det skal sanksjoneres om det oppdages utkast av fisk. Det betyr at ved uhell hvor et mindre antall fisk går over bord ved handlinger som tydelig kan tilskrives uhell eller utilsiktede feilvurderinger, ikke vil medføre sanksjoner.
Fartøyer med kameraovervåkning vil heller ikke bli gjenstand for «siste hal kontroll» hvor fangsten gjennomgås og sorteres av fiskerikontrollen.
Båter med overvåkning vil også bli med i forsøksprosjekter med blant annet et friere redskapsvalg og andre lempninger i reglene.
