Mot rekordår i raudåtefisket
Årets raudåtefiske har nærmer seg rekorden som ble satt i 2020. Samtidig er det stadig nye kritiske røster som er skeptiske til fiskeriet.
Til nå er det fisket 1156 tonn raudåte ifølge sluttseddelregisteret til Fiskeridirektoratet. Det er andre gang dette fisket har en total fangst over 1000 tonn. Sist var i 2020 da det ble fisket 1362 tonn. Det gjenstår å se om kvantum i år blir høyere.
«Nordbas» har til nå levert 229,4 tonn, «Arnøytind» 454,5 tonn, «Asbjørn Selsbane» 439,7 tonn, og «Edna Synnøve» en liten fangst på ti kilo.
Kvote på en kvart million tonn
Kvoten er på 254 000 tonn. Men bare 3000 tonn av denne kvoten kan fiskes nært kysten, nærmere bestemt i området nord for 62° N mellom grunnlinjene og 1000 meters dybdekoten, vest for 24° Ø.
Resten av kvoten må fiskes i Norges økonomiske sone utenfor 1000 meters dybdekote nord for 62° N og vest for 24° Ø, eller i fiskerisonen ved Jan Mayen utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene, samt i internasjonalt farvann i Norskehavet, innenfor et område definert som NEAFC RA 2 (XNS).
Fisker bare langs kysten
Til nå har de tre fartøyene som har levert reelle fangster fisket på kvoten på 3000 tonn. Det er ni fartøyer og aktører som har tillatelse til å fiske raudåte. Dette er selskapet Algen AS som skal fiske med fartøyet «Ole Elvan», KBH Shellfish Solutions AS som skal bygge om et fartøy til bruk i dette fisket og Prima Blue AS som skal bygge et fartøy dedikert til tråling etter raudåte.
I tillegg har fartøyene «Asbjørn Selsbane», «Arnøytind», «Nordbas», «Røstnesvåg» «Quo Vadis» og «Edna Synnøve» det som defineres som «Avgrenset raudåtetillatelse.
Frykt for konsekvensene
Fisket etter raudåte har blitt møtt med motstand fra både yrkesfiskere og sportsfiskere. Mange yrkesfiskere frykter fisket skal frata fisken langs kysten nord viktig mat, og at det skal bli tatt store bifangster av fiskeyngel og egg.
Havforskningsinstituttet mottar fangstprøver fra alle fartøyer som fisker, og de samt Fiskeridirektoratet har rett til å ha inspektører om bord på fartøyene som fisker raudåte. Basert på kunnskap om størrelsen på raudåteressursene, og på undersøkelser av bifangstene, mener de at fisket ikke har negativ effekt verken på tilgang på mat til fisk som spiser raudåte, eller at det utgjør en fare for fiskebestander på grunn av bifangst av yngel og egg.
Tidligere har representanter for Kystfiskarlaget karakterisert fisket som «galskap», og de har langt på vei beskyldt forskerne ved Havforskningsinstituttet for å ikke vite konsekvensene av fisket som disse går god for.
Frykter for utvandrende smolt
I mai trålet «Arnøytind» etter raudåte i et område utenfor Bjugnfjorden. Like etter ble det sendt inn en klage til Fiskeridirektoratet.
– Jeg mener at fall fangst fra dette fiske må kontrolleres av inspektør under fiske og ved levering av fangst. Håper slik tråling ikke må forekomme i denne perioden av året, og heller ikke områder så nær indre farvann, skriver Asbjørn Grimsmo fra Trondheim i en klage til Fiskeridirektoratet.
Fredag 6. mai var det tråling etter raudåte i område fra sørvestre ende av Tarva til området ved Tørskjæret. Regner med at slik tråling foregår med trålen stort sett i overflaten. Fra flere elver i Trøndelag har utvandring av smolt startet, næringsvandring av sildeyngel fra Bjugnfjorden og yngel av NVG, forklarer Grimsmo.
I ulike rapporter og uttalelser fra forskningsmiljøer imøtegås dette. Årsaken er at det i fisket etter raudåte tråles med en svært finmasket relativt liten trål. De fine maskene gjør at det tråles med svært lav fart, noe som medfører at større fisk som smolt unnslipper.
At det ikke er bifangst av smolt kan reder Erlend Hansen hos Asbjørn Selsbane bekrefte. De tar prøver av absolutt alle hal. Erlend har ikke vært borti at det skal ha forekommet bifangst av laksesmolt.
