Russerne fisker 33 ganger mer i norske sone enn motsatt
Russiske fiskefartøyer har til nå i år fisket 33 ganger større kvantum i norsk økonomisk sone enn hva norske fartøy har fisket i russisk sone.
Per 4. oktober hadde russiske fartøy losset 96 000 tonn fisk i norske havner. En del av dette har endt opp som råstoff i norske foredlingsvirksomheter, mens store kvantum har blitt reeksportert etter lossing.
Norge hadde en lignende situasjon i forbindelse med makrell, da færøyske og islandske fartøy ble nektet å losse makrell i Norge. Resultatet ble at begge land bygget opp egne mottak i løpet av kort tid. Spørsmålet er om russerne vil svare på en lignende måter om det blir vanskelig å få losset fisk i Norge.
Tilbake til omlasting i åpent hav
Tidligere ble store mengder torsk omlastet fra russiske fiskefartøy til frysebåter i Barentshavet.
Torsk utgjør over 70 prosent av losset kvantum, og er den viktigste arten i de russiske fangstene. Andre viktige arter er sei, hyse, blåkveite og uer. Blant annet er det i år losset 3300 tonn vanlig uer og snabeluer. Denne er bukskåret, japankuttet, det vil si uten hode og fryst. Den er klar for eksport, enten via norsk havn, russisk havn eller ved omlasting.
Mye foredlede produkter
Av fangstene losset i norsk havn, er over 9000 tonn er filet uten skinn, og 6000 tonn er filet med skinn, av torsk og hyse. Mange russiske fiskefartøy er moderne skip med avanserte fabrikker for foredling. Fartøyene bryter ikke noen sanksjoner ved å sende fangstene ut i verdensmarkedet.
Samarbeid ga resultater
Det er snart 20 år siden Norge og Russland ble enige om at det måtte komme regler som skjerpet kravene til rapportering og kontroll i forbindelse med omlasting til havs. Det ble innført obligatorisk meldeplikt om all omlasting, satellittsporing av alle fryseskip som tok i fangster, forbud mot omlasting til fartøy som seilte med bekvemmelighetsflagg, og det ble opprettet system for inspeksjon av fartøyene.
Det meste fiskes i norsk sone
Av de 96 000 tonnene med torsk og annen fisk, russiske fartøyer har losset i Norge i år, er hele 54 000 tonn fisket i norsk økonomisk sone og over 39 000 tonn i Fiskevernsonen. Bare 2354 tonn er fisket i russisk sone og 309 tonn i internasjonalt farvann (NEAFC). Tilsvarende har norske fiskefartøy fisket under 2900 tonn, i hovedsak hvitfisk, i russisk sone i år.
Norge hadde ved utgangen av september importert 6210 tonn russisk torsk. Dette er i hovedsak torsk losset av russiske fiskefartøyer, samt et mindre kvantum Stillehavstorsk. Torsken brukes som råstoff av fiskeforedlingsfabrikker. Men godt over 90 prosent av fisken som losses i Norge blir reeksportert. Viktige markeder er EU og Kina.
Norsk sone viktig for Russland
For russerne er muligheten til å fiske i norsk sone viktig. For norske fartøy er det ikke like viktig med adgang til russisk sone all den tid russiske fartøy fisker over 30 ganger så stort kvantum i norsk sone som norske fartøy gjør i deres.
Det er likevel ikke til å komme utenom at fangstene som losses i Norge gir inntekter til havnene, transittlagre, norske foredlingsvirksomheter som kjøper russisk fisk, og ikke minst i form av lagsavgift til Norges Råfisklag.
Kan bli en tragedie for Norge
I utgangspunktet er det nok et mindre problem for russerne om de nektes å losse i norske havner, enn om den gjensidige fiskeriavtalen sies opp. Men det kan bety at russisk fisk vil bli borte fra norske havner for alltid. Skulle det felles russisk-norske reguleringssamarbeidet ta slutt, vil det kunne bli en tragedie for mange fiskebestander om fisket ikke reguleres med kvoter.
