I skyggen av krigen strammer Russland grepet om hav­områdene i nord

I skyggen av krigen i Ukraina, endrer Russland sin arktiske politikk. Den russiske dumaen vurderer nå ny lovgivning for å bestemme hvem som skal få seile gjennom Den Nordlige Sjøruten (DNS).

– Ranet av kystbefolkningen fortsetter

Lovforslaget innebærer at utenlandske flaggede marinefartøy og andre statseide skip pålegges å søke forhåndstillatelse for å seile gjennom det indre farvannet i DNS.

Seiling uten tillatelse vil følgelig være forbudt. Det kommer potensielt stikk i strid med FNs havrettskonvensjons bestemmelser om retten til uskyldig gjennomfart.

Den nordlige sjøruten knytter Europa og Asia sammen

Den nordlige sjøruten (DNS) er et havområde mellom Novaja Semlja og Beringstredet innenfor russisk økonomisk sone, og et svært uventet offer for krigen i Ukraina. På grunn av sanksjonsregimet, og det generelt anstrengte forholdet mellom Russland og Vesten, kan den langvarige visjonen om en økonomisk levedyktig Nordøstpassasje (NEP) mellom Europa og Asia være klinisk død.

Inntil nylig har vi primært vært opptatt av den nordlige sjørutens kommersielle aspekter, og i auraen av Arktis som en sone for fred og samarbeid har vi nesten glemt dens geopolitiske nytte, nemlig å være en kortere passasje mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

I takt med klimaendringer og lengre isfrie perioder, ville sjøruten ikke bare ha nytte som en geografisk kortere rute for økonomisk utveksling, men også bli brukt til ikke-kommersielle formål, for eksempel av utenlandske marinefartøy.

Russiske streder og deres betydning for sjøruten

Den nordlige sjøruten er preget av flere trange passasjer, alle underlagt Russisk kontroll. På grunn av is og andre særlige utfordringer knyttet til skipsfart i Arktis, er det tilnærmet umulig å unngå gjennomfart gjennom et eller flere av disse stredene.

Det nye russiske lovforslaget vil på kort sikt effektivt forby utenlandske marinefartøy og andre statseide skip å benytte sjøruten, men kan også sette presedens for det fremtidige navigasjonsregimet for hele Nordøstpassasjen.

Er russisk lovgivning i strid med FNs havrettskonvensjon?

Hvem som får seile i de ulike havområdene er regulert av FNs havrettskonvensjon. Ved å dele havområdene inn i maritime soner, underlagt henholdsvis navigasjonsrettigheter og friheter, sikrer havrettskonvensjonen en viss stabilitet, og konfliktnivået holdes nede.

Russland har i flere tiår hevdet at betydelige havområder i den nordlige sjørute har status som russisk indre farvann som innebærer russisk suverenitet. Havrettskonvensjonen gir imidlertid alle fartøy rett til å seile gjennom slike områder, med mindre de kan regnes som historiske farvann.

I løpet av 90 år har ikke Russland (eller Sovjetunionen) formulert et krav om historisk farvann. I stedet har Russland kontrollert områdene ved hjelp av tvetydighet, og ved å verken utelukke, eller fremsette et krav om historisk farvann. Slik har Russland avverget mulige diplomatiske protester fra andre stater. Hvis Russland nå vedtar det nye lovutkastet, kan det bli det mest direkte utrykket for deres forståelse av sin myndighet i området og sannsynligvis et krav som er i strid med Havrettskonvensjonen.

Den som tier samtykker

Det er uhyre viktig å følge utviklingen i russisk arktisk lovgivning nøye. Russland har nylig tydeliggjort sine arktiske grunnlinjer, vedtatt en ny versjon av maritime doktrine, og det nye lovutkastet vil sannsynligvis bli vedtatt denne høsten.

Utkastene nevner ikke eksplisitt de påståtte historiske rettighetene, men innholdet i lovutkastet legger likevel til rette for at temaet kan oppstå for å underbygge det russiske kravet til havområdene i den nordlige sjøruten.

Det nye lovforslaget er basert på en enkel forutsetning om at ingen navigasjonsrett gjelder i de russiske arktiske streder. Følgelig, har Russland rett til å nekte eller regulere adgangen til slike farvann.

Russland er i ferd med å underbygge og definere sin forståelse av egen suverenitet. Norge og andre stater må ta stilling til om de mener russisk praksis er i strid med folkeretten, for å unngå at passivitet tolks som uttrykk for samtykke til Russlands opptreden. Den som tier samtykker!mS

(Kronikken er basert på et blogginnlegg fra the Norwegian Centre for the Law of the Sea)

Av

Jan Jakub Solski

Postdoktor ved Norsk Senter for Havrett, UIT

– Frykter konkurser i rekeflåten i sør

– Fisk er mat!