LESERINNLEGG:
– Frykter konkurser i rekeflåten i sør
Når regjeringen nå innfører en strømstøtteordning til næringslivet, forventer Norges Fiskarlag at de delene av norsk fiskeflåte som har store problemer med høye drivstoffkostnader også får hjelp
Aller verst er det for reketrålflåten i sør, som bruker marin gassolje, skriver leder Kåre Heggebø i dette debatt-innlegget.
Frykter konkurser i reketrålflåten i sør
Når regjeringen nå innfører en strømstøtteordning til næringslivet, forventer Norges Fiskarlag at de delene av norsk fiskeflåte som har store problemer med høye drivstoffkostnader også får hjelp. Aller verst er det for reketrålflåten i sør, som bruker marin gassolje.
Norges Fiskarlag støtter tiltak som bidrar til at norske bedrifter kommer seg gjennom strømkrisen.
Samtidig har vi klare forventninger til at bedrifter som har store problemer på grunn av høye energikostnader ved bruk av annen energi, også blir omfattet av støttetiltakene.I fiskeflåten har vi flere grupper som er sterkt rammet av høye drivstoffkostnader, men aller mest krevende er det for reketrålflåten i sør.
Må ha tilstrekkelig likviditet
Dersom hele fiskeflåten skal nå våre mål om utslippskutt uten å begrense høsting av bærekraftig sjømat, må fartøyene ha tilstrekkelig likviditet og forutsigbare rammer for grønne investeringer.
Dagens ekstraordinært høye drivstoffkostnader fører også til:
• Lavere og mer ustabile leveranser til landindustrien.
• Bunkring og levering av råstoff utenlands.
• Redusert foredling i Norge.
• Lavere verdiskaping i kystsamfunnene og ellers.
• Redusert tilgang til sunn og klimavennlig norsk sjømat, både i Norge og i verdensmarkedet.
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten viser at drivstoff utgjør 17 prosent av rekefiskernes driftskostnader i normalår. Prisen for marin gassolje har mer enn doblet seg hittil i år, og tærer nå på likviditeten til de mest utsatte fiskeriene.
Står for 70 prosent av omsetningen
I 2021 hadde fiskeflåten fra Svenskegrensen til og med Agder en omsetning på 727 millioner kroner. Rekeflåten står for omkring 70 % av dette. Hvis vi legger SINTEF sin ringvirkningsanalyse til grunn, genererer denne aktiviteten 3,5 milliard kroner i verdiskaping langs denne kyststrekninga. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse viser at de samme reketrålerne i sør har lav lønnsomhet.
Med dagens drivstoffpriser vil de aller fleste båtene gå med underskudd, og 850 fiskere vil gå en svært usikker framtid i møte. Når vi vet at disse årsverkene genererer 2,14 årsverk i tilknyttet næringsliv, betyr det at drøye 1800 årsverk langs kysten i Sør-Norge er sterkt berørt.
Fiskeflåten i Sør-Norge høster av begrensede ressurser, og har ingen alternative fiskerier å bytte til.
Lave driftsmarginer
Lave driftsmarginer gjør oss derfor særlig eksponert for høye drivstoffpriser og avgifter. Vi frykter at den ekstraordinære situasjonen vil sette varige spor for en tradisjonsrik næring. Det vil ta lang tid å gjenoppbygge kompetansen i fiskeriene når de oppsagte fiskerne vil søke andre yrker.
De ekstraordinært høye drivstoffprisene er altså i ferd med å bli til stor skade for både fiskerinæringa, for klimaet, for det globale sjømatmarkedet og for Norge som nasjon.
For å unngå dette må det iverksettes strakstiltak.
Flere europeiske land følger etter Sverige, Frankrike og Tyskland og bevilger direkte støtte til fiskeflåten som følge av de økte drivstoffprisene.
Fiskarlaget har foreslått tiltak som vil hjelpe fiskerne i dagens situasjon, og som samtidig motiverer til utgifts- og utslippskutt i fiskeriene.
Vi både håper og tror regjeringen ser verdien av en aktiv fiskerinæring langs hele norskekysten også i fremtiden.
Av
Leder Kåre Heggebø,
Norges Fiskarlag
