Anbefaler ytterligere vern
Havforskningsinstituttet føyer seg i rekken av aktører som har levert forslag til tiltakene i Oslofjorden.
Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet har hatt forslag til en rekke inngripende fiskeritiltak i Oslofjorden på høring. Fristen for å levere svar gikk ut tirsdag 22. april.
Målene med tiltaksplanen er følgende: Fjorden skal oppnå god miljøstand. Viktige naturverdier skal restaureres. Det biologiske mangfoldet i fjorden skal ivaretas, og et aktivt friluftsliv skal fremmes. I tillegg skal tiltakene bidra til å bygge opp fiskebestandene og et velfungerende økosystem.
Havforskningsinstituttet har gått nøye gjennom de foreslåtte tiltakene, og har gitt sine innspill til hvorvidt disse vil bidra til å oppfylle målsetningene, melder HI på sine nettsider.
Les hele høringssvaret her (PDF).
Torsk- og rekesvikt
I Oslofjorden er både bunnfisk- og rekebestandene svekket.
– Bunnfiskbestander, som torsk, er i dårlig forfatning. Bestanden er redusert og få torsk overlever til de blir store og gamle. Både fiskerier, klimaendringer og den økologiske tilstanden i Oslofjorden bidrar trolig til dette, sier havforsker Mette Skern-Mauritzen, som har ledet HIs arbeid med høringssvaret.
For rekebestanden henger årsakene til nedgangen trolig sammen både med fiskerimønsteret i regionen og svikt i rekruttering. De siste 15 årene har reke-rekrutteringen vært redusert.
– For å gjenoppbygge disse bestandene er det avgjørende med tiltak som bidrar til redusert dødelighet i fritidsfiske og kommersielt fiske, samt bedring av habitat, miljøtilstand og økologisk tilstand i fjorden, sier Skern-Mauritzen.
Tilstanden for pelagisk fisk som brisling er vurdert som god i Oslofjorden.
Redusert påvirkning fra fiskeriene bidrar positivt
De foreslåtte tiltakene berører i hovedsak fritidsfiske, kommersielt reke- og krepsefiske med bunntrål, samt notfiske etter sild og brisling.
Fritidsfiskere i Oslofjorden høster av bunnfisk og migrerende pelagiske arter som makrell.
Trålfisket etter reke har en sammensett påvirkning på marine økosystem. Det påvirker rekebestandene – som blir fisket på, det påvirker bunnfiskbestander – som bifangst, og det påvirker habitatene på havbunnen.
Notfiske etter sild og brisling påvirker kun disse bestandene, som også er viktige byttedyr for bunnfisk.
– Gjennom å redusere påvirkningene fra de ulike fiskeriene, kan de foreslåtte tiltakene bidra til å nå forvaltningsmålene for Oslofjorden, sier Skern-Mauritzen.
Nullfiskeområdene
De foreslåtte nullfiskeområdene i indre Oslofjord, samt for Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker i ytre Oslofjord, forventes å bidra til å styrke både miljø- og økologisk tilstand, og tilstanden i reke- og fiskebestander.
Samtidig presiserer havforskerne at fritidsfiske med stang på makrell og andre migrerende arter har betydelig lavere risiko for negativ effekt på økosystemet i Oslofjorden, enn fiske på lokale arter.
– Fritidsfiske kan derfor være bærekraftig under gitte forutsetninger og for noen arter i dagens økosystem. Men dette vil kreve en aktiv forvaltning med tilhørende kontrollvirksomhet, samt målrettet kompetanseoppbygging blant fritidsfiskere, sier Skern-Mauritzen.
Anbefaler ytterligere vern av Hvalerdypet
Forskerne anbefaler videre å inkludere hele Hvalerdypet i nullfiskeområde 3, som overlapper med store deler av Ytre Hvaler nasjonalpark.
– Nye data bekrefter at Hvalerdypet er et viktig oppvekstområde for reke. For å ivareta dette, er et alternativ å utvide det foreslåtte nullfiskeområdet eller å beskytte området med et trålforbud, sier Skern-Mauritzen.
Anbefaler redskapsregulering – heller enn begrensing av fartøylengde
I sitt høringssvar påpeker havforskerne at de foreslåtte tekniske reguleringene også er sentrale for å nå Oslofjord-målene, gjennom å redusere direkte påvirkning på bestandene blant annet gjennom bifangst, i hele fjorden.
Ett av tiltakene som blir foreslått er å avgrense fiske med reketrål og krepsetrål til fartøy under 11 meter. Ifølge havforskerne er ikke størrelsen på fartøyet nødvendigvis avgjørende for hvor stor bunnpåvirkning fisket har.
– Hvilke type redskap fartøyene har, og hvordan de bruker disse, har større betydning, sier Skern-Mauritzen.
– Derfor mener vi også at det vil være mer målrettet med tiltak basert på redskapstype, som en maksvekt på tråldørene eller et forbud mot bruk av mer enn en enkelt trål.
Notfiske etter brisling og sild
I Oslofjorden foregår brislingfisket i hovedsak på to bestander: kystbrisling i indre deler av fjorden og havbrisling i ytre.
HI vurderer det som viktig å ivareta den lokale bestanden av brisling. Den lokale brislingen er et viktig byttedyr for toppredatorfisk som har dårlig kondisjon i indre Oslofjord. I dette området, mener forskerne derfor at et forbud mot fiske etter brisling og sild vil bidra positivt.
I ytre del av Oslofjorden, dominerer havbrisling.
– Et fremdeles avgrenset notfiske etter brisling i dette området står ikke i veien for å oppnå Oslofjord-målene, sier havforskeren.
Gitt målsetning om å ivareta naturlig biologisk mangfold i områdene som omfattes av nasjonalparkene, bør et nullfiske etter brisling og sild likevel vurderes for disse områdene.
Fra og med 2025 vil HI også ha et datagrunnlag fra Oslofjorden som gjør det mulig å fastsette en egen kvote for brisling i Oslofjorden.
Økt verdiskaping på sikt
– På kort sikt vil tiltakene forvente å gi noe redusert høsting fra Oslofjorden, men dersom målene nås vil det gi grunnlag for økt høsting og verdiskaping på sikt, skriver havforskerne i høringssvaret.
Havforskerne mener de foreslåtte tiltakene reduserer press på bestander og økosystem i Oslofjorden, og at de kan bidra for å styrke fjordens robusthet mot klimaendringer.
De påpeker at det likevel er usikkert om bunnfisksamfunnet vil returnere til tidligere nivåer, da det også er usikkert hvem som blir klimavinnere i kystøkosystemet i Skagerrak.
