– Nær 30 prosent av de nordøstatlantiske fiskebestandene overbeskattes
– Den fjerde største økningen i overfiske av totalt femten havområder fra 2017 finner vi i Nord-Øst Atlanteren. Her ble 27,3% av de kommersielle fiskebestandene overfisket i 2019. Det hevder organisasjonen MSC (Marine Stewardship Council) i en ny rapport.
– Kyststatsforhandlingene tilbyr en umiddelbar mulighet til å bremse en utvikling som bekymrer både forskere og norske forbrukere, sier Johan Henrik Frøstrup, kommersiell leder for MSC i Norge.
Ikke bare i nordøst-Atlanteren
Hvert år publiserer Verdens Matvareorganisasjon, FAO, en rapport om statusen i de globale fiskeriene. Der kommer det frem at i 2019, ble 35,4% av alle verdens kommersielt og datatilgjengelige fiskebestander overfisket.
– Den fjerde største økningen i overfiske av totalt femten havområder fra 2017 finner vi i Nord-Øst Atlanteren. Her ble 27,3% av de kommersielle fiskebestandene overfisket i 2019.
Det er en økning i overfiskede bestander på 6,6% siden 2017. Økningen skyldes hovedsakelig en forverret bestandssituasjon for enkelte bestander av atlantisk villaks, tobis, torsk, lysing og hyse.
– Hvis vi fortsatt ønsker å være en av de mest produktive fiskeriområdene i verden og verdensmestere i fiskeriforvaltning, må Nord-Atlanteren klare å sette presedens for resten av verden, sier Gisli Gislason, programdirektør for MSC Nord-Atlanteren.
– Sild og makrell neste?
På 1960-tallet opplevde fiskerne i Nord-Øst-Atlanteren en total bestandskollaps i det som var verdens største sildestamme – norsk vårgytende sild. Makrellen fulgte en liknende trend med en sterk redusert bestandssituasjon. Dette var resultatet etter flere år med overfiske.
Politikerne forstod etter hvert alvoret og satt inn effektive forvaltningstiltak. Bestandene klarte derfor å bygge seg opp igjen etter to tiår til et bærekraftig nivå.
– De siste årene har imidlertid makrell, NVG-sild og kolmule blitt fisket langt over de vitenskapelige rådene som gis av det internasjonale havforskningsrådet (ICES), og de nærmer seg kritiske nivåer for bærekraftig uttak.
Bestandene deles i dag av Norge, EU, Island, Russland, Færøyene, Grønland og Storbritannia. Statene klarer ikke å enes om en kvotefordeling som er i henhold til vitenskapelige råd, noe som i 2019 førte til at disse artene mistet den internasjonalt anerkjente miljøsertifiseringen MSC.
Forbrukerne er bekymret
Og det er ikke bare forskerne som er skremt over utviklingen, ifølge organisasjonen.
– Nye tall fra verdens største forbrukerundersøkelse knyttet til bærekraftig sjømat, Globe Scan (se vedlegg), viser at 49% av norske forbrukere også er bekymret for konsekvensene av overfiske. Hele 67% mener at må vi velge fisk og sjømat fra bærekraftige kilder for å bevare havene våre, sier Johan Frøstrup i MSC.
Nå pågår de årlige kyststatsforhandlingene. Enighet om en kvotefordeling som sikrer at det ikke tas opp mer fisk enn det som er vitenskapelig anbefalt, er trolig det viktigste tiltak som kan gjøres for å bremse den dramatiske utviklingen av overfiske i Nord-Øst Atlanteren.
– Ingen delegasjoner bør reise derfra uten å ha kommet til enighet om en kvotefordeling som sikrer at det ikke tas opp mer fisk enn det som er vitenskapelig anbefalt. Alle statene har et felles ansvar om å komme til enighet slik at den langsiktige bærekraften til disse viktige nøkkelartene sikres. Det er både fisken, økosystemene, fiskeriene, verdikjeden og konsumentene tjent med, understreker programdirektør Gisli Gislason i den dramatiske meldingen.
