– Har sjømaten druknet i kostholdsdebatten?

– Norge hadde ikke vært en fiskerinasjon av betydning uten trålflåten

Skolemat, barnehagemat og kantinemat uten kjøtt har blitt «hot», og har satt følelser i kok både hos dem som er for og dem som er imot. I stedet for kjøtt skal man, av hensyn til klima og helse, spise mer vegetarisk, mener de som er for. Den diskusjonen vil jeg overlate til andre, men jeg vil likevel påpeke at sjømaten ser ut til å ha druknet i debatten.

Trym Eidem Gundersen

Direktør i Sjømatrådets region Norden

«Supermat» er i vinden blant de som er opptatt av helse, sunnhet og kalorier. Men også de sunnhetsopptatte ser ut til ha «glemt» sjømaten. For mens vi stadig ser glansede og Instagram-vennlige bilder av grønnkål, quinoa og blåbær, glimrer sjømaten ofte med sitt fravær.

«Supermat», riktig nok ikke en vitenskapelig betegnelse, beskrives som mat med høy konsentrasjon av næring og lavt innhold av kalorier. Sånn sett er også sjømat «supermat».

Skalldyr er super «supermat», ifølge Birger Svihus som er professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Svihus har sett på det gjennomsnittlige næringsinnholdet til reker, blåskjell, krabbe, kamskjell og østers. Det samme har han gjort med laks, torsk, sei, pollock og makrell. Deretter har han tatt for seg næringsinnholdet i andre animalske proteiner som kjøttdeig, egg og melk - mat som de fleste av oss spiser ofte. Og til slutt har han sammenliknet næringsinnholdet i de ulike matvarene.

Sjømaten går de andre animalske proteinene i Svihus sin sammenlikning en god gang på de fleste parametere. «Sjømat, og spesielt skalldyr er en usedvanlig god animalsk mattvarekilde», konkluderer professoren.

Skalldyrene kan krysse av på et enda høyere næringsinnhold enn fisken på listen til Svihus. Og det skal i grunnen mye til, for fisk er bra både for vekten og for helsen for øvrig. Fisk bugner av næring med sitt høye innhold av proteiner, sunne fettsyrer, jod, selen, vitamin A, D og E. Skalldyr inneholder mye av det sa Snart får vi nye offisielle kostholdsråd her i landet, etter at en rekke forskere fra mange land har satt seg ned for å se på siste nytt mme, men færre kalorier og et enda høyere innhold av flere av de samme næringsstoffene. For ikke å glemme at mange av næringsstoffene i sjømaten er vanskelig å få i seg nok av gjennom andre matvarer.

Snart får vi nye offisielle kostholdsråd her i landet, etter at en rekke forskere fra mange land har satt seg ned for å se på siste nytt innen ernæringsvitenskapen. De kloke hodene har også tatt hensynet til klima og miljø med i betraktningene, og så har de laget en omfattende rapport der de konkluderer med hva vi bør spise mer av og hva vi bør spise mindre av. Rapporten konkluderer med at mat som er bra for helsa også i stor grad er den som er best for planeten.

Sjømat skal vi spise mye av, står det i rapporten. Helst to til tre ganger i uken. Det henger sammen med det rike næringsinnholdet, og med innholdet av næringsstoffer som ikke finnes i like stor grad i annen mat. Også er mat fra havet bedre for klimaet enn mange andre animalske proteiner, for mat fra havet har et generelt lavere CO2-avtrykk.

Så hvorfor i all verden trekkes ikke fisk og skalldyr oftere frem som et alternativ i debatten om hva som skal serveres mer av eller mindre av i kantiner, i barnehager og på skolefritidsordninger? Eller i de sunnhetsopptatte ytringer i ukeblader og på sosiale medier? Har sjømaten druknet i et svart-hvitt hav av enten eller: biff eller bønner, koteletter eller kål?

Sammen med helsemyndighetene og dagligvare- og restaurantbransjen jobber sjømatbransjen for å øke et stadig synkende sjømatkonsum i Norge. Den jobben blir i alle fall ikke enklere dersom sjømaten glemmes når kosthold skal diskuteres i det offentlige rom. Samtidig må vi også se på årsakene til lavere konsum.

«Svindyrt», er det noen som forklarer nedgangen med. Og det er nok en god del av sannheten- for faktisk har sjømat de siste årene steget mer i pris enn både svin og andre kjøttprodukter. Sånn sett er det forståelig at vi spiser mindre sjømat.

Sukker derimot fråtser vi fortsatt i, i stort monn. Søtsaker, sjokolade, syltetøy og sukkerholdig mat. Og vi går opp i vekt, plages av livsstilssykdommer. Sukkervarer er forresten det som har steget minst i pris de siste årene, mens sjømat er noe av det som har steget mest, ifølge Statistisk Sentralbyrå. De store forskjellene i prisøkning hører vi forresten heller ikke så mye om i kostholdsdebatten.

Sjømatkonsumets nedgang skyldes likevel mer enn bare prisene. Noen peker på dårlig utvalg og for få ovnsklare produkter, andre peker på tidsklemma (noen tror det tar lang tid å steke en fisk) eller liten kunnskap om tilberedning og oppskrifter. Det til tross for at det finnes et hav av gode, enkle og sunne sjømatoppskrifter lett tilgjengelig for de fleste.

Sjømatrådets undersøkelser viser at årsakene til lavere konsum er mange og komplekse. Det jobbes på flere hold og i flere bransjer, inkludert oss i sjømatnæringen, for å snu den negative trenden. En god drahjelp ville uansett vært om deltakerne i kostholdsdebatten, det være seg politikere, sunnhetsopptatte eller kantinesjefer, i større grad inkluderer fisk og skalldyr i diskusjonen om hva vi skal/bør spise eller ikke spise.

Kronikken har tidligere vært publisert i Nationen. Red. anm.

Steinar Eliassen om Jan Ivar Maråk: – Slag under beltestedet

– Hva skjedde med mantraet «spis fisk, bli frisk»?