Steinar Eliassen om Jan Ivar Maråk: – Slag under beltestedet
– Norsk fiskeripolitikk handler ikke om meg. Den handler om frislippet av frysing av fisk på sjøen som Høyre foretok for 40 år siden, og at den har ført til en tragisk fraflytting fra den torskeavhengige kysten av Norge, skriver Steinar Eliassen i sitt tilsvar til Jan Ivar Maråk.
Maråk mener tydeligvis at angrep er det beste forsvar – spesielt slag under beltestedet. Norsk fiskeripolitikk handler ikke om meg. Den handler om frislippet av frysing av fisk på sjøen som Høyre foretok for 40 år siden, og at den har ført til en tragisk fraflytting fra den torskeavhengige kysten av Norge.
Det mest graverende i hans artikkel er at han påstår at trålernes kvoter ikke er hentet fra kystflåten. Jeg anbefaler Maråk, og andre som er interessert, å lese om debatten som gikk på 1950- og 60-tallet om trålere i det hele tatt skulle tillates til erstatning for kystflåten. Debatten nærmest splittet Norges Fiskarlag (som Maråk & co nå har kontroll på) og gikk langt inn i regjeringa. Den storstilte bygginga av trålere som skulle sikre råstoff til fiskeindustrien i Nord- Norge måtte nødvendigvis hente sine kvoter fra kystflåten, som den var ment å erstatte. Slik gikk det ikke, som vi alle vet. . . (Det var riktignok noen få småtrålere på Nordmøre som produserte saltfisk om bord før 1960.)
Kronikken fra Jan Ivar Maråk kan du lese her:
Den opprinnelige kronikken fra Eliassen kan du lese her:
I tillegg kommer at trålerne lander en fisk som i gjennomsnitt er langt mindre enn tradisjonell kystflåte.
Steinar Eliassen, listekandidat for SV i Tromsø
I fjor gikk 28 % av den norske torsken ut av landet som rundfrossen. Når trålerne har 33 % av all norsk torsk, vil det si at kun 5 % ble igjen til klippfiskindustrien. Da skal det også skytes inn at klippfisk fra frosset råstoff havner i den billigste kategorien og er med på å trekke ned prisen på klippfisk generelt. For filet- eller saltfiskproduksjon, slik en tradisjonelt driver i Nord-Norge, er det fullstendig ulønnsomt å bruke fryst råstoff.
I tillegg kommer at trålerne lander en fisk som i gjennomsnitt er langt mindre enn tradisjonell kystflåte, snurrevad holdt unna. Faktisk er vi nå tilbake der størrelsen på torsken er slik som i de «ville» 1970- og 80 årene. Det vil si at det landes overveiende småtorsk - og den er ikke populær i markedene.
Maråk innrømmer også at reketråling til havs ville vært ulønnsomt dersom det ikke ble subsidiert av torsken.
Steinar Eliassen, listekandidat for SV i Tromsø
Maråk innrømmer også at reketråling til havs ville vært ulønnsomt dersom det ikke ble subsidiert av torsken. Hvorfor skal man da drive det? Torsken sørger også for kvoter som Maråks medlemmer får i bytte i utenlandske farvann.
Torsken som i mer enn tusen år har vært grunnlaget for en sivilisasjon her i nord. I relative termer sliter denne bosettinga mer enn den har gjort på minst 200 år.
