Sea Shepherd bør forsynes med satellittdata av Norge
Radiooperatør Rolf Henning Larsen har i en henvendelse til Fiskeridepartementet foreslått at Norge skal forsyne miljøorganisasjonen Sea Shepherd med satelittdata.
Rolf Henning Larsen var fra juni 2011 til juni 2012 kommunikasjonsoffiser om bord på Sea Shepherd sitt flaggskip «Steve Irwin». Han kjenner den kontroversielle organisasjonen bedre enn nordmenn flest.
I en henvendelse til Fiskeridepartementet, skriver han med henvisning til en artikkel han leste på NRK.no:
Så en gledelig nyhet i dag om at Norge vil gi land, som mangler ressurser, tilgang på våre satellittdata for å få bukt med tyvfiske. Jeg vet om en perfekt bruk av disse data. Jeg ønsker å komme med et forslag om at Fiskeridepartementet tar kontakt med organisasjonen Sea Shepherd. De har i flere år tilbudt sine ressurser i form av skip og mannskap til fattige land til akkurat dette formålet, skriver Larsen.
En broket historie med Norge
Han er nok forberedt på at en del nordmenn, og ikke minst fiskere og hvalfanger, vil heve på øyenbrynene. For videre i henvendelsen skriver Larsen:
– De har en litt broket historie med Norge fra 90 tallet, men opererer på en helt annen måte i disse dager. Jeg minner også om at det var Sea Shepherd som jaget ned og sørget for at skipet «Thunder» ble tatt i arrest. Det skjedde etter en Interpol-notis fra Norge. Sea Shepherd jaget dem fra Antarktis til vestkysten av Afrika.
De har skiftet modus operandi de siste årene, til å fokusere på ulovlig fiske langs kysten av Afrika, noe de gjør de i samarbeid med afrikanske land, Sea Shepherd stiller med skip og mannskap, mens landene de oppretter ett partnerskap med, stiller med soldater og fiskeriinspektører. Dette samarbeidet har vært meget suksessfullt.
Jaktet på «Thunder» varte i 110 dager
Det er neppe tvil om at jakten på piratfartøyet «Thunder» ga mange norske fiskere et litt mer nyansert syn på organisasjonen Sea Shepherd. «Thunder» var et fiskefartøy bygget i Norge i 1969. Det seilte blant annet med navnene «Vesturvón», «Arctic Ranger», «Rubin», «Typhoon I», «Kuko», og «Wuhan N4». Med navnet «Thunder» var fiskefartøyet del av en gruppe fiskefartøy som gikk under navnet «The Bandit 6», som alle drev ulovlig fiske etter patagonsk tannfisk i Antarktis.
Utenfor São Tomé og Príncipe, en øygruppe og republikk i Guineabukta utenfor Vest-Afrika, ble fartøyet tatt i arrest etter en jakt som varte i 110 dager. En uke tidligere hadde Nigeria trukket tilbake flaggstatusen på fartøyet.
Rett etter at fartøyet ble bordet, begynte det å synke. Mannskapet som besto av tretti indonesere og ti personer med spansk, chilensk eller portugisisk statsborgerskap ble reddet. Kapteinen, Luis Alfonso Rubio Cataldo fra Chile ble dømt tilt tre års fengsel, og flere andre av mannskapet fikk flere lange fengselsstraffer. Det ble også gitt bøter på til sammen 17 millioner dollar
Forsøkte å senke norsk hvalskute
I Norge er Sea Shepherd mest kjent for et forsøk på å senke hvalfangstskuta «Nybræna». Natt til 3. juledag 1992 forsøkte Sea Shepherd-lederen Paul Watson å senke hvalfangstskuta. Han snek seg om bord i skuten som lå til kai på Steine i Lofoten. Han skrudde så opp bunnventilene. Skuten begynte å synke, men den ble berget i siste liten. Han måtte senere sone 115 dager fengsel i Nederland for forsøket på å senke «Nybræna».
I 1994 kolliderte Sea Shepherd sitt fartøy «Whales Forever» og kystvaktfartøyet «Andenes» under en aksjon mot norsk vågehvalfangst.
I mange år har hovedfokus vært på japansk hvalfangst. For aksjoner mot japanske hvalfangere har organisasjonen fått mye oppmerksomhet, blant annet i form av en rekke TV-dokumentarer.
Siste aksjoner i nord i 2015
I 2015 varslet Sea Shepherd aksjoner mot norsk hvalfangst. En rekke fartøy knyttet til organisasjonen ble sendt til Nord-Atlanteren. Men de fikk neppe den oppmerksomheten de søkte, eller klarte å utrette noe særlig. Siden har organisasjonen i stor grad snudd fokus mot ulovlig fiske, og i senere år spesielt ulovlig fiske utenfor Vest-Afrika. For aksjoner og samarbeid i dette området har organisasjonen fått stor aksept både i fiskerimiljøer og politisk. Organisasjonen har også fått et bredere fokus på ulike miljøproblemer i verdenshavene.
Om dette er nok til at norske myndigheter vil dele satellittdata med organisasjonen er en annen sak. Kystmagasinet har forsøkt å få kontakt med Larsen for ytterligere kommentarer.
