Vrakordning for større båter fungerer dårlig

Over 45,5 millioner kroner er utbetalt i vrakpant for kasserte fritidsbåter siden ordningen med vrakpant ble innført i 2017.

Tall fra Miljødirektoratet viser at 45 559 fritidsbåter er levert inn til mottak i perioden 2017 – 2021. Ordningen gjelder fritidsbåter opp til 15 meter (49,21 fot), og med en vrakpant på kr 1000 per båt betyr det at det er utbetalt over 45,5 millioner kroner i vrakpant.

Reduserer bevillingene

I Statsbudsjettet for 2023 viderefører regjeringen ordningen med vrakpant. Neste års bevilling til kommunale mottak (over post 63), som tar imot båter, settes likevel ned med 0,6 millioner kroner til 319 000 kroner. Det begrunnes med at det er få båter som leveres inn til disse mottakene.

Sikre et tilgjengelig tilbud

Det bevilges i tillegg midler (over post 75) som skal dekke kostnadene til vrakpant og sanering av kasserte båter ved private anlegg, samt uavhengige kommunale og interkommunale virksomheter.

– Tilskuddsordningen er viktig for å sikre et tilgjengelig tilbud med mottaks- og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter, noe som har sikret høy innlevering, utnytting av ressursene i båtene i en sirkulær økonomi og reduksjon av forsøpling og annen forurensning, heter det i Statsbudsjettet.

Pådriver for vrakpant

Norboat har i mange år vært en pådriver for innføring av en vrakpantordning, der hensikten har vært å redusere antall henslengte, kasserte fritidsbåter etterlatt ved kaier og langs kysten.

– Vi var derfor meget positive da dagens vrakpantordning ble innført, men kommenterte allerede på høringsstadiet at en ordning begrenset oppad til kr 1000 har sine svakheter, uttaler Thomas Nicolai Bjønness, medlemsansvarlig i Norboat.

Fungerer dårlig for større båter

– Jeg tror ordningen, sammen med andre tilskudd, har bidratt til at enkelte bransjeaktører har samlet inn en rekke kasserte fritidsbåter. Ordningen fungerer derimot dårlig for større båter, sier han.

Bjønness mener kostnadene ved å fjerne en større, kassert fritidsbåt overstiger med god margin det beløpet som blir refundert, og at vrakpantordningen bør stå i stil til kostnadene for fjerning av båten.

Stå i stil med kostnadene

– Vi antar at en vrakpantordning som i større grad står i stil med kostnadene ved å fjerne vraket eller den kasserte båten er eneste mulighet til å bidra til at også disse båtene blir levert inn til hensiktsmessige mottak, sier han.

Han sier de ønsker derimot en utredning knyttet til kostnadsrammen ved fjerning og retur av båter i ulik størrelse velkommen, og at myndighetene tar tak i returordningen med henblikk på å forbedre ordningen.

Klima- og miljødepartementet: Ikke vurdert å endre vrakpanten

Kommunikasjonsrådgiver Martin Lerberg Fossum i Klima- og miljødepartementet, sier i en uttalelse at dette er en sak som regjeringen er opptatt av, og som det jobbes med. Men at det ikke har vært vurdert å endre vrakpanten for fritidsbåter etter størrelse.

Obligatorisk småbåtregister

Bjønness mener også det er flere momenter som bør trekkes frem i den videre diskusjonen om hva som skal til for å få en slik ordning til å fungere.

– Vi mener det er helt essensielt å få på plass et obligatorisk fritidsbåtregister, dersom man skal lykkes med å få oversikt over eierforholdene rundt fritidsbåtparken, sier han.

Få til en vellykket returordning

Ifølge Bjønness er dette også et viktig moment når det gjelder kasserte fritidsbåter for å få til en mer vellykket returordning.

– Et obligatorisk register vil bidra til mindre usikkerhet rundt hvem som er juridisk eier av båtene som returneres til mottakene, slik at det ikke utbetales vrakpant til andre enn den som faktisk eier båten, fortsetter Bjønness.

Enklere oversikt over eierforhold

Han mener at et register både vil bidra til mindre tyveri av båter og at man enklere får oversikt over hvem som eier henslengte og kasserte båter.

– Ordningen slik den fungerer i dag har bidratt positivt på mange områder, men det er som nevnt også store svakheter. Især knyttet til eierforhold og større båter, påpeker han.

Vil vurdere småbåtregister

Fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran (Ap), sier i en kommentar til Kystmagasinet at regjeringen vil vurdere et nasjonalt småbåtregister.

– Jeg har merket meg at det er flere aktører som ønsker seg et obligatorisk småbåtregister. Dette er en sak som vil vurderes, men det er for tidlig å si hva konklusjonen blir.

Viderefører Fishing for Litter

Kystverket skal villfarne containere til livs