Kystverket skal villfarne containere til livs
Et stort antall containeren faller av skip under fart hvert år. Disse utgjør en trussel mot sjøsikkerheten og en trussel for miljøet og for sjøpattedyr. Mørketallene antas å være store, og risikoen rundt drivende objekter er økende. Kystverket bidrar nå i et europeisk forskningsprosjekt med det som mål.
Hvert år skjer det rundt 3000 uønskede hendelser i den europeiske sjøtrafikken. 28 prosent av disse ulykkene betegnes som alvorlige, med tap av liv, forurensning, brann, kollisjon eller grunnstøting som resultat.
Flytende containere en stor fare
Et stort antall containeren faller av skip under fart hvert år. Disse utgjør en trussel mot sjøsikkerheten og en trussel for miljøet. Mørketallene antas å være store, og risikoen rundt drivende objekter er økende.
– De fleste av containerne som går tapt synker umiddelbart nær stedet de gikk i sjøen, men noen - avhengig av last -fortsetter å flyte og drive med havstrømmene. Slike containere utgjør en klar fare for lettbygde mindre skip, hurtigbåter og fritidsfartøy. Med tanke på containeres solide stålkonstruksjon og vekt opp mot 75 tonn, vil en kollisjon kunne gjøre stor skade på slike fartøy.
En kollisjon vil også kunne forårsake en umiddelbar, livstruende situasjon for mannskap og passasjerer, og i tillegg potensiell forurensing av det marine miljøet.
Hvordan redusere risikoen?
Med støtte fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram er det opprettet ett omfattende forskningsprosjekt som skal bidra til å øke navigasjonssikkerheten til sjøs og i tillegg bidra til å verne om sjøpattedyr.
– Prosjektet heter OCEAN og ledes av Høgskolen på Vestlandet med deltakelse fra en rekke Europeiske organisasjoner og akademia. For å finne ut av hvordan vi kan redusere risikoen ved drivende containere spesielt, er en egen arbeidspakke i prosjektet tilegnet akkurat denne utfordringen.
Kystverket leder denne arbeidspakken, med sin senioringeniør Lene Reiersen som leder.
– Vi bidrar ellers med flere fagfolk fra vårt virksomhetsområde Navigasjonsteknologi og maritime tjenester, sier Reiersen.
Detektering og varsling
Målet er at de europeiske forskningsaktørene sammen skal designe og iverksette en europeisk datainfrastruktur for varsel knyttet til drivende objekter i sjøen. De skal utvikle og teste dynamiske og virtuelle varsler til skip, for å forebygge ulykker.
– Det skal også undersøkes om AIS-teknologien kan bidra til å finne containere som er mistet og spore disse tilbake til hvor de ble mistet og av hvem.
I tillegg til å varsle skip, vil informasjonen være nyttig for Kystverkets trafikksentraler. Haugesund skal brukes som testområde.
Brei faglig forskergruppe
Kystverket opplyser at hele 13 aktører fra syv europeiske land bidrar i arbeidet: Norge, Hellas, Spania, Danmark, Portugal, Irland og Storbritannia. Ekspertene, som representerer både maritim industri, akademia, ikke-statlige organisasjoner og sluttbrukere, (for eksempel navigatører) skal se nærmere på de mest relevante risikofaktorene knyttet til årsak til ulykker. De skal så komme med anbefalinger, forbedringer og endringer i forskrifter, standarder og utstyr. Arbeidet startet opp i oktober og skal pågå i tre år.