Forskningstokt viste store sildestimer i nord
Forskere fra Havforskningsinstituttet var i desember på tokt med FF «Johan Hjort» for å kartlegge hvor NVG-sild overvintret.
– På ekkogrammet fra Altafjorden så vi omtrent fem kilometer sammenhengende med sild fra 100 meter til 350 meters dybde. Det er ganske enorme mengder, sier havforsker og toktleder Espen Johnsen.
I desember kartla forskerne om bord fartøyet «Johan Hjort» overvintringsområdene til norsk vårgytende sild, melder HI.
Og resultatene viste at i noen av disse fjordsystemene var det mye sild.
Her var det mest sild
På det akustiske tråltoktet undersøkte forskerne områdene hvor de regnet med at silda overvintret i Nord-Troms og Vest-Finnmark.
Silda er dynamisk i vintervanene sine. Etter å ha oppholdt seg samme stedet vinter etter vinter, kan den plutselig flytte på seg.
– Vi så store stimer med høye tettheter av sild i indre deler av Kvænangen, i Altafjorden og i vestre del av Sørøysundet, sier havforskeren.
Siden 2017–2018 har store mengder nvg-sild overvintret i Kvænangen-området. De siste to vintrene har den også slått seg til ro i Altafjord-området.
Det var mindre trangt om plassen andre steder.
I områdene rundt Hammerfest, ytre del av Kvænangen, Lopphavet og vest for Skjervøy, så havforskerne ubetydelige mengder sild.
Friskt blod i eldrebølgen
Videre viser tokt-resultatene at det er særlig to årsklasser som dominerer hos nvg-silda som har brukt vinteren i nord.
– 2016-årsklassen og 2021-årsklassen utgjorde omtrent 70 prosent av individene. Det er de sterke åtteåringene og de lovende treåringene, sier Johnsen.
Funnene fra dette toktet går ikke inn i bestandsvurderingen, men de samsvarer med data forskerne har fra andre tokt.
– Dette styrker funnene vi har fra tidligere om at 2021-årsklassen er over middels sterk, selv om det er for tidlig å sette to streker under svaret.
Toktet er utført på oppdrag fra Norges Sildesalgslag.
