– Fiskeridirektoratet er på kollisjonskurs med ei hel næring

Krever at Gadus Group fjerner all oppdrettstorsken sin øyeblikkelig

– Det er sterke ord eg kjem med, men eg trur at om ikke kursen endrast så endar det med et stort frafall av mindre fartøyer.

Bare vent til neste pulje av fartøy under 11 meter innfases i ordningen – da veit eg at det som er kome av reaksjonar og kritikk til no vil bleikne mot det som er i vente. Rapporteringsregimet som vart innført for flåten mellom 11 og 15m fra 1.juli er altfor omfattande. Sjølv har jeg fleire fartøy det skal rapporterast frå. Regelverket gjer da fysisk umogleg å oppfylle krava. Små pelagiske sjarkrederi har ofte 3-4 fartøy med seg i fiske.

Den vestlandske kystkulturen og sjarkflåte består mykje av slike rederi. Og når man da skal rapportere fra fleire fartøy, og stå som skipper her og der, da starter problemene. Fordi - nokon av båtane er me kun oppi når me fisker. Ipaden med rapporteringsappen ligger igjen der det er tørt og trygt. Ofte kommer man ikke om bord igjen på hovedfartøyet før langt på dag - eller natt. Da kan også gjerne fristen for fangstmelding (DCA) ha gått ut. Så får man Fiskeridirektoratets overvåkningssentral (FMC) på tråden ganske fort. Som forteller hvor syndig man har vært.

Sjølv om man gjerne ikkje har noko fangst å rapportere. Plutselig sluttet en VMS-boks, som jevnlig sender posisjonen til båten, å fungere. Da får man FMC på tråden igjen. Som forventer og tror at dette kan fikses enkelt. Men da var den aktuelle båten på anker og eg var på levering 10 timer unna. Å gå til kais er jo også blitt eit problem. Da dette skal planlegges og rapporteres i god tid med POR anløpsmelding, så må man kvittere på at man ikkje skal ta fisk på land. Og deretter sende ny avgangsmelding eller enda ein ny PORmelding for neste gang man skal innom ein plass. Selv om ærendet er totalt uskyldig. Som ein tur på butikken eller fylle ferskvann.

Så henger den elektroniske rapporteringen (ERS) seg opp. Og GPS-en på den fungerer ikke. Etter flere runder med support virker omsider dette igjen. Så skal eg rapportere for den båten som ingen er om bord i, og som ligger på anker30 nautiske mil unna. Det er heller ikke lett når systemet tar utgangspunkt i min nåværende GPS-posisjon. Joda jeg gleder meg til kontrollsjefen skal få rett i sine påstander at vi bare jukser. For nå får jo direktoratet virkelig «bekreftet» det.

Så skal vi plutselig ta prøve for Havforskningsinstituttet (HI) langt inne i en fjord. Me har knapt nok plass til vår egen proviant om bord, samtidig som vi skal fryse inn 10 kilo fisk. Hvor er fornuften i dette? Skal vi kaste maten vår for å få plass til prøvene? Som om dette ikke var nok: Dagen etter er det samme leksa, og nye 10 kilo skal fryses inn. Når jeg spør FMC om hvordan dette løses blir jeg bedt om å ringe HI, men HI er ikke betjent på en lørdag. På søndag stokker ERSen seg til igjen fordi eg har ignorert HI-rapporten. Det betyr atter ein ny runde med support mot systemleverandøren. eg har sikkert hatt kontakt med han på support 50 ganger siden 1. juli.

FMC er nesten døgnbemanna - og det er jo ganske bra. Samtidig forventer dei at eg som er aleine om ansvaret om bord skal være tilgjengelig hele døgeret og at dei får svar når som helst; både når eg sover, eller nettop har sovnet etter ein lang og hard økt. om eg står i en krevende fangstoperasjon. Eller manøvrerer til kai i eit traffikert område. FMC kan imidlertid ikke svare på alt og når me hadde et akutt behov for svar fra direktoratet klokka 0705 en lørdag morgen, måtte me vente til telefonen åpnet klokken 8. Me fikk først svar etter 90 minutter og da hadde vi snakket med FMC 3 ganger etter kl 0800. og forsøkt å få tak i ikkje mindre enn sju ansatte i direktoratet. Der nummer 7 var den som tok telefonen. Kven skal stå til ansvar for om fangsten vi har ved skutesiden i 15 grader varmt vann blir vraka på grunn av manglede kjøling? Når Fiskeridirektoratet skal vere så vanskelige å få i tale.

Eg opplever også at dei ikke forstår omfanget i fangstoperasjoner og derfor heller ikke skjønner kor krevande det vert med alle rapporteringskravene. Og den totale kompleksiteten av mine arbeidsoppgaver dette medfører. Overbelastningen på meg har økt betydelig pga rapporteringskravene. Så til kostnadene. Skal eg som liten sjarkreder virkelig betale for tre VMS-bokser og tre abonnement på ERS? Sjølv etter refusjonen på 7000 kroner over statsbudsjettet er dette betydelig dyrere for meg enn for ein stor havgående båt. Mine årlige kostnader er tre ganger høgare enn for ein havgående båt som fisker for minst 10 ganger meir, og der dei også har skiftordninger og mykje meir mannskap tilgjenglig heile tida. For igjen å nevne arbeidsmengden som også er 3 dobbel for meg i forhold til ein stor båt. Og eg som knapt er i styrehuset når me arbeider.

Eg opplever derfor dei nye krava som et forsøk på å kvele den mest miljøvennlige delen av fiskeflåten. Det fremstår for meg som merkelig i disse grønne tider. HI sin ferske rapport om viktigheten av kystfisket i ein krisesituasjon, understreker vel også at å ivareta oss, er viktig for matforsyningen til landet. Eg frykter at bøtene som vil komme som følge av dette rapporteringsregimet, vil gi psyken og lysten til å holde på, ein kraftig knekk. Den psykososiale situasjonen til fiskarane oppi alt dette er fullstendig ignorert. Og ikkje vurdert i det heile tatt.

Så spørsmålet er vel egentlig hvor lenge jeg orker og gidder dette, om myndighetene velger å straffe meg.

For det er virklegheita som gjelder for meg, og ikkje ein idealverden.

Hilsen en lei og overrapporterende sjarkfisker

– Kystfisket kan dekke behovet vårt for viktige næringsstoffer i krisetider

– Mitt spørsmål til deg, herr Eriksen, er følgende: Kan du regne?