Fiskarlaget vant mot staten
Fikk inndratt fangst verdt tre millioner, nå får Newi AS medhold.
– Endelig ser det ut som denne feilaktige og urimelige praksisen blir endret. Det sier Fiskarlagets advokat Ståle Hellesø etter at han på vegne av «Brattskjær» har fått medhold i en klagesak om administrativ inndragning og minstemålsinnblanding av sild. Hele fangstverdien på nær tre millioner ble inndratt av Fiskeridirektoratet.
– Dette er en god nyhet for oss knyttet til tematikken om administrativ inndragning av fangstverdi generelt og spesielt i saker om minstemål, der praksis til nå har vært å betrakte all fangst som ulovlig fangst når grensen for tillatt minstemålsinnblanding er overtrådt, sier Ståle Hellesø i en sak på Fiskarlaget sine nettsider.
Det er etter klagebehandling i Nærings- og fiskeridepartementet at inndragningsvedtaket fra september 2023 oppheves, og trønderrederiet Newi AS gis medhold på alle punkt.
«Brattskjær» fikk inndratt hele fangsten på 2 928 565 kroner.
– Dette vedtaket er i hovedsak i tråd med min og vår forståelse gjennom mange år. Jeg vil derfor ikke nøle med å definere dette som en viktig prinsipiell sak og avgjørelse, sier Ståle Hellesø.
Dette er saken
Fiskeridirektoratet gjennomførte 14. juni 2023 en fullkontroll av landingen fra fartøyet ved levering hos Triplenine Vedde AS, som produserer sildeolje og fiskemel.
Fangsten ble tatt på tre notkast og bestod av 435 000 kilo sild og den ble oppbevart sammenblandet om bord i fartøyets seks tanker.
Kontrollen ble gjort for å finne ut om fisken var over minstemålet på 20 centimeter. På fangsttidspunktet fremgikk det av høstingsforskriften § 49 at «Det er tillatt å ha inntil 10 % av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster.»
Ifølge vedtaket var 11,1-15,4 % av silden under minstemål. Dette medførte at hele fangstverdien ble vedtatt inndratt av Fiskeridirektoratet, også verdien av silda som var over tillatt minstemål. Fiskeridirektoratet la altså til grunn at hele fangsten var å regne som ulovlig fangst og at den totale fangstverdien skulle inndras.
Forventer flere gjennomslag
Advokat Ståle Hellesø sier han har bistått i en rekke saker der samme tema er berørt.
– Det er flere rederier med tilsvarende inndragninger som Brattskjær. Jeg forventer nå at disse sakene også skal løses etter at vi i Fiskarlaget har fått dette gjennomslaget, sier Fiskarlagets advokat.
Flere feilkilder og feil praksis
Advokat Ståle Hellesø i Norges Fiskarlag påklaget vedtaket på vegne av rederiet og fremmet krav om oppheving av vedtaket.
Advokat Hellesø anførte at bare deler av fangsten i saken var ulovlig da det kun er hjemmel til å inndra den delen av fangsten med fisk under minstemål som går utover den del av fangsten som overstiger tillatt minstemålsgrense. Med andre ord at det kun er anledning til å inndra ulovlig fangst. I dette tilfellet maksimalt verdien av 1.1 % av fangstens verdi.
Hellesø anførte også at det er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon å foreta bruttoinndragning av hele fangstens verdi uten skyldkonstatering fordi det defineres som straff.
Det ble også anført at det ikke var bevist med klar sannsynlighetsovervekt at minstemålsbestemmelsen var brutt i det hele tatt. Det ble her blant annet vist til at lengdemålinger av fisken var flere feil og feilkilder, slik at Fiskeridirektoratet ikke oppfylte sin bevisbyrde.
Departementets vurdering og konklusjon
Departementet foretok en grundig vurdering av saken og vedtaket er på hele 22 sider.
Departementet var enig i at Havressursloven bare gir hjemmel til å inndra den ulovlige delen av fangsten og at det er knyttet til minstemålsbestemmelsen i utøvelsesforskriftens § 49 å definere hva som er lovlig og hva som er ulovlig fangst.
Det er ulovlig fangst dersom det er mer enn 10 % innblanding av fisk under minstemål «i de enkelte fangster». Dette er definert som den enkelte fiskeoperasjon (det vil si trålhal, notkast osv).
Departementet viste til at Fiskeridirektoratet hadde inndratt verdien av både lovlig og ulovlig fangst og at det ikke er hjemmel til å inndra verdien av den lovlige fangsten og at vedtaket derfor skulle vært begrenset til kun den ulovlige delen av fangsten.
Nærings- og fiskeridepartementet er også enig i at vedtakets del om inndragning av den lovlige delen av fangsten var i strid med Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 7 om ingen straff uten lov, og artikkel 6.2 om rettferdig rettergang og tilleggsprotokoll 1 om vernet av eiendom.
Departementet la til grunn at rederiet var å anse som straffet ved vedtaket, at det ikke hadde hjemmel i nasjonal rett og at inndragning av den lovlige delen av fangsten også var et inngrep på vernet om eiendom.
Fordi departementet, i likhet med klager, stilte spørsmål ved målemetoden som ble benyttet ved kontrollen, så var det ikke bevist med klar sannsynlighetsovervekt at høstingsforskriften § 49 var brutt og i hvilken grad den i så fall er brutt. Det ble her vist til at det ble lagt mange fisk i bredden utenfor målebrettet, at enkelte fisk lå krummet og ikke utstrakt ved målebrettet, at det ikke var nøyaktig lengdemåling av hver enkelt fisk og at det må tas hensyn til eventuell dødsstivhet på kontrolltidspunktet.
Konklusjonen i saken er krystallklar: Departementet har gitt klager medhold i anførsler som gir grunnlag for å oppheve vedtaket.
