– Krise for kystsamfunnene

I spørretimen på Stortinget onsdag møtte SVs Torgeir Knag Fylkesnes og Rødts Geir Jørgensen, fiskeri- og havminister fra AP Marianne Sivertsen Næss. Fylkesnes tok ordet for å ta et oppgjør med regjeringens fiskeripolitikk, og konsekvensene det kan få for kystsamfunnene i distriktene.

– Det omtales som en nasjonal krise, det som nå utspiller seg i de fiskeriavhengige samfunnene langs kysten, og spesielt i nord. Fiskeriorganisasjonene og industrien har gått ut og varslet at her trengs det nasjonale tiltak for å møte den store krisen vi står i. 

Han hevder videre at det er en utvikling som har blitt sett over tid, men som nå blir kraftig akselerert. Det er en voldsom nedgang i fiskekvoten. Tilgang på arbeidskraft i Øst-Europa har falt markant etter krigen i Ukraina. Samhandlingen med Russland har blitt helt borte. Og investeringsvilje og næringsetablering har stupt. 

En analyse fra Menon Economics viser at frem til 2030 vil det bli opptil 35 % nedgang i befolkningen i Finnmark. 

Fylkesnes fortsatte:

– Det er allerede nedbygging av fiskemottaksstruktur og fiskeindustri på land og permitteringer. Dette er resultat av fall i kvote, men også en forfeilet fiskeripolitikk. Som sørger for at fisken ikke håndteres på land, men i større grad bidrar til sysselsetting i andre, fjernere himmelstrøk. For disse samfunnene så utgjør fiskeri og fiskeindustri opp mot 2/3 av hele verdiskapingen. Når du tar det bort fra disse samfunnene, og når den aktiviteten blir borte, da er det over. Så hva er regjeringens svar på den krisen vi står i?

Også Geir Jørgensen fra partiet Rødt var kritisk til gjeldende politikk og mangel på økonomiske tiltak inn mot kystsamfunnene.

– Vi er fullstendig klar over at regjeringen ikke kan vedta at det skal bli mer fisk i havet, men fordelingen av den er et politisk spørsmål. Man har samlet flere og flere kvoter på færre og færre båter, og de som er igjen har lavere kvoter, det blir mindre skatteinngang til kommunene.

Videre kritiserer han regjeringens evne til å komme med tiltak for å hjelpe kommunene og næringen:

– I de oljeavhengige kommunene, så har vi sett at når vi har fått store oljeprisfall og permitteringene har kommet, så har staten og regjeringen stilt opp med milliarder i overføringer til kriserammede kommuner. Men vi ser jo ikke at dette skjer nå på fiskerisektoren og i Rødts alternative statsbudsjett, som vi la frem i går, så har vi en egen tiltakspakke på 75 millioner kroner for rammede kommuner. Vil regjeringen følge et sånt spor videre?

Fiskeri- og havministeren svarte med følgende tiltak:

– Regjeringen er godt i gang med å tenke bredt på hvilke tiltak som kan være med på å både omstille og utvikle de fiskeriavhengige kommunene. Vi har allerede inne et forslag om å styrke Innovasjon Norges ordninger med 30 millioner kr som skal bidra til omstillingsevne og utvikling i sjømatindustrien. Det er også foreslått mer penger til både Fiskeridirektoratets kontroll i Troms og Finnmark og Blue Justice, som har sitt arbeid med utspring i Vardø, i perioder der det er lite fisk tilgjengelig er kontrollen desto viktigere. De kommunale næringsfondene er også foreslått styrket, og vi jobber igjen kontinuerlig med å vurdere nye tiltak som kan være med på å avhjelpe situasjonen.

Leveringspliktige trålere

Torgeir Knag Fylkesnes var ikke helt fornøyd med svaret fra statsråden, og dro frem leveringspliktige trålere som noe som ikke hadde fungert som tiltenkt.

– Vi vet alle at nevnte tiltak ikke vil bidra tungt nok. Den nedgangen som vi nå står overfor, den er så enorm. Her avfolker vi store deler av kysten.

– Det er åpenbart at hele funksjonen til plikttrålerne var at en skulle sørge for leveranser til land for å skape industri på land, noe den i altfor liten grad har gjort. Vil regjeringen vurdere blant annet ferskfisk i tillegg, eller at man strammer inn reglene sånn at man faktisk får fisk på land?

– I forhold til pliktsystemet så er det et arbeid vi er fullt i gang med. Det står i Hurdalsplattformen at vi vil videreføre og styrke pliktsystemene, og sørge for at mer av pliktråstoffet landes i de tilgodesette kommunene, svarte Næss.

Kritisk til Fiskarlaget og Fiskebåt

Fylkesnes, som representerer Troms på Stortinget, røstet også uenighet med tiltak fra Fiskarlaget og Fiskebåt.

– Av en eller annen grunn så har Fiskarlaget, sammen med Fiskebåt, kommet med et forslag om at for å møte utviklingen så skal man innføre en ordning som i korte trekk går ut på å redusere antall fiskebåter kraftig. Og jeg vil bare ha en forsikring om at dette er noe som ikke statsråden ser på som en farbar vei.

Statsråden svarte at hun avventet vurderinger fra Fiskeridirektoratet ift. innspillet.

– Innspillet har vært til vurdering også i reguleringsmøtet som har vært avholdt for kort tid siden. Jeg vil få presentert Fiskeridirektoratets vurderinger og innstillinger, som jeg da vil følge opp. Men det jeg vil være veldig tydelig på, er at jeg kommer ikke til å være med på noe som bidrar til å forsterke en allerede negativ utvikling. Min målsetting er å styrke fiskerne, fiskeindustrien og lokalsamfunnene langs kysten.

Les også:

Krevjande tider for norsk fiskerinæring