Regjeringen gir 32 millioner til å styrke næringsgrunnlaget i Finnmark, som følge av reduserte fiskekvoter.

Gir 32 millioner for å avhjelpe konsekvenser av reduserte fiskekvoter

Regjeringen foreslår å bevilge 32 millioner til tiltak som skal styrke næringsgrunnlaget i Finnmark, og avhjelpe de negative konsekvensene knyttet til reduserte fiskekvoter.

Publisert

– Mange fiskere og lokalsamfunn i Finnmark står i en krevende situasjon på grunn av reduserte fiskekvoter. Dette står øverst på min agenda. Regjeringen foreslår nå tiltak på flere områder som samlet skal bidra til å styrke næringsgrunnlaget i Finnmark. Tiltakene er viktige for å opprettholde og omstille fiskerinæringen i Finnmark, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Tiltakspakken kommer i tillegg til de tiltakene som regjeringen allerede har foreslått i neste års statsbudsjett.

– Tiltakene vi nå kommer med er et ledd i regjeringens styrkede satsing i Finnmark. Det kreves innsats i ulike sektorer og fra ulike aktører over tid. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sørget for gratis barnehage i innsatssonen, enda kraftigere sletting av studiegjeld, reduserte flypriser, gratis ferje, bygdevekstavtaler, og penger til kommunale næringsfond, for å nevne noe, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

Fakta om de foreslåtte tiltakene

Etablere en ordning for lineegnetilskudd (18 millioner kroner

De siste fem årene har kostnadene til agn nesten doblet seg. For å avhjelpe situasjonen foreslås det å bevilge 18 millioner kroner til å etablere en ordning med lineegnetilskudd. Flåten leverer råstoff av høy kvalitet og en slik ordning vil derfor kunne få positive effekter for landindustrien. Garantikassen for fiskere vil administrere ordningen. Fartøy som drifter med line kan søke om tilskudd og det skal vurderes om ordningen skal avgrenses ytterligere, for eksempel geografisk.

Styrke ressursforskingen i Barentshavet og kystområdene i nord (8 millioner)

Lavere kvoter på torsk, hyse og sei gir et økt behov for å utnytte andre arter, hvor kunnskap om bestander og uttak kan være mangelfull. Dette gjelder blant annet lange, brosme, blåkveite, uer, kveite og breiflabb. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ressursforskning for å få bedre kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Utvikle forvaltingsverktøy for kystsona i Finnmark og Nord-Troms (3 millioner)

Områdene i Finnmark og Nord-Troms har et stort potensial for økt verdiskaping, både innenfor havbruk og høsting av marine ressurser. Kommuner og fylkeskommuner trenger i likhet med statlige myndigheter bedre verktøy for å planlegge og forvalte for framtiden.

Styrke Mattilsynets arbeidet for en utvidet og mer stabil markedsadgang for norsk sjømat (3 millioner kroner)

God og stabil markedsadgang er viktig for Finnmark fordi sjømaten som produseres i all hovedsak blir eksportert. Mattilsynet spiller en avgjørende rolle i å ivareta og utvide markedsadgang for norsk sjømat. Mattilsynet fikk i 2024 øremerket 5 millioner kroner til dette arbeidet. Med forslaget i nysalderingen vil samlet innsats dermed bli om lag 8 millioner kroner.

Nytt virkemiddel – utviklingstilskudd for Finnmark

I revidert nasjonalbudsjett 2024 etablerte vi virkemiddelet utviklingstilskudd for Øst-Finnmark, forvaltet av Innovasjon Norge. Vi foreslår nå å utvide ordningen til å gjelde hele Finnmark, med formål om å bidra til utvikling i Øst-Finnmark og kystkommuner som er rammet av kvotenedgang. Ordningen tildeler investeringstilskudd, har ikke krav til innovasjonshøyde og vektlegger prosjektenes betydning for lokal og regional næringsutvikling. Vi adresserer derfor behovet i regionen for utvikling og omstilling av næringslivet, ved å tildele støtte til viktige prosjekter.