Kyst.no
Umulig å nå klimamål for sjømatnæringen
– Det er ikke mulig å nå klimamålene i norsk sjømatnæring innen 2040. Norge mangler strømnett til å bytte ut fossilt drivstoff med elektrisitet i båter, oppdrettsanlegg og fabrikker.
En fersk forskningsrapport fra Sintef anslår at sjømatnæringens energibehov for strøm fra nettet forventes å øke fra dagens 2,1 TWh til minst 7,5 TWh innen 2040. Dette er behovet for elektrisitet som må til for å redusere næringens klimautslipp i tråd med klimamålene. Dagens nett er ifølge Sintef ikke i stand til å takle dette økende behovet for elektrisitet.
Forskningen viser også at den største barrieren for elektrifisering, er den lange tiden, såkalte ledetiden, det tar fra man starter planlegging av utbygging av infrastruktur til utbyggingen er ferdig.
Umulig å følge pålegg
– Det er et stort press på sjømatnæringen om å bytte ut fossilt drivstoff med fornybar energi. Det vil være umulig for næringen å følge opp pålegg om drastiske kutt i klimagassutslipp, rett og slett fordi infrastrukturen og energiproduksjonen ikke er på plass, sier forsker Hans Tobias Slette i Sintef.
Slette er prosjektleder i EnerSea-prosjektet som har undersøkt næringens behov for fornybar energi. I den nylig fremlagte sluttrapporten fremgår det at det forventes nesten en firedobling av energibehovet for strøm. Å tilrettelegge for dette behovet krever en helt annen tilnærming enn den vi ser i dag fra både myndigheter og næringen selv.
Konkurranse om strømmen
Tilgang til fornybar energi er helt avgjørende for utvikling, vekst og reduksjon av klimagasser for sjømatnæringen. I dag stanses nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak, da mange sjømatbedrifter ikke får tilgang på tilstrekkelig fornybar energi. På grunn av elektrifiseringen av annen transport og industri, tidligere basert på fossil energi, er så godt som all ledig strømkapasitet i kystdistriktene allerede beslaglagt til elektriske ferger, elektriske kjøretøy, elektrifisering av sokkel, gassindustri på land og annen kraftkrevende næring.
Til hinder for det grønne skifte
– Dette hindrer aktiv deltakelse i det grønne skiftet for andre aktører som sjømatnæringen og nye næringsetableringer, sier Slette og viser til konkrete eksempler på at manglende nettilknytning hindrer utbygging av industri og setter andre prosjekter i vanskelige situasjoner med mange års venting og usikkerhet. Elektrifisering av lokaliteter for tradisjonelt havbruk, lukkede havbruksanlegg og servicebåter utsettes eller skrinlegges også på grunn av manglende nettkapasitet.
Køsystemet er en barriere
– Alle har behov for mer strøm, og selve køsystemet for å få strøm og utbygging av nettet, er også en barriere i dag. Myndighetene planlegger en utbygging av transmisjonsnettet, selve strømforsyningens ryggrad, men dette vil ikke løse problemene for de aller fleste sjømataktørene. Her tror jeg ikke vi finner gode løsninger de nærmeste ti årene, kommenterer Slette.
Mye av omstillingen må skje gjennom alternative energikilder, men det er i dag ingen fullverdige, grønne, kommersielle alternativer til diesel, slår rapporten fast.
Må omstilles for å nå klimamål
Sjømatnæringen består av en rekke ulike aktører og aktiviteter, med stor variasjon i tekniske og operasjonelle løsninger. Hele næringen må omstille seg til fornybare energiløsninger med lavere utslipp, om Norge skal nå sine klimamål på 55 prosent utslippskutt innen 2030 og 90–95 prosent kutt innen 2050, sammenliknet med 1990. I dag brukes det hovedsakelig fossil energi i sjømatnæringen. Rundt en tredjedel av energiforbruket i bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr er fossilt, kun 44 prosent av oppdrettsanlegg er tilkoblet landstrøm og 99 prosent av energiforbruket til havbruksfartøy dekkes av fossile drivstoff.
– Vi har estimert at en total omstilling av sjømatnæringen til fornybar energi og alternative energibærere kan gi opptil 93 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra dagens nivå, men dette er et optimistisk scenario og forutsetter null produksjonsvekst.
Samfunnsøkonomiske tap
Forskningsrapporten slår fast at forsinket eller manglende nettilknytning forårsaker samfunnsøkonomiske tap.
– Forsinket eller manglende nettilknytning forårsaker samfunnsøkonomiske tap gjennom utslippskostnader og tapt eller utsatt verdiskaping, sier Slette.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved utsatte kutt i CO₂-utslipp er anslått til 12–13 millioner kroner årlig. Den årlige tapte verdiskapingen fra et typisk prosjekt som venter på nettilknytning i slakteri- og foredlingsleddet ble beregnet til å være i størrelsesorden 15–20 millioner kroner, mens tapet kan være inntil 25 millioner kroner per år for et typisk matfiskanlegg i sjø.
Andre løsninger
– Anslagene knyttet til ventetid er bruttoanslag, som innebærer at de ikke nødvendigvis uttrykker den samfunnsøkonomiske kostnaden, men er likevel en illustrasjon på hvilken verdiskaping som en kan gå glipp av dersom en etablering må utsettes som følge av manglende nettilknytning.
Hans Tobias Slette legger også til at på kort sikt kan nettilknytning på vilkår være en løsning for mange, der nettselskaper tilbyr slikt. Koordinert tilknytning, ved at næringsaktører samarbeider om bruk av nettet, en annen. Bakgrunnen for dette er at det generelt er en stor restkapasitet i nettet, som av ulike grunner ikke blir utnyttet i dag.
Regelverk må utfordres
– Omstillingen vil kreve investeringsvilje og samarbeid på tvers av bransjer. Også regelverk må utfordres i fremtiden, rundt de vanskelige spørsmålene som innebærer prioriteringer av næringer og samfunnsverdi. Når alt kommer på plass, vil en fullstendig omstilling i sjømatnæringen kunne gi utslippsreduksjoner opp mot nasjonale målsettinger. Men her er det et spørsmål om tid.
Godt kunnskapsgrunnlag
Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har fullfinansiert EnerSea-prosjektet med 5 millioner kroner. I tillegg har partnere fra næringen stilt opp med egeninnsats verdt 200.000 kroner.
SINTEF, Menon Economics og Renergy har gjennomført forskningsprosjektet med hovedmål å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi frem mot 2040, samt barrierer for nettilgang og alternative energikilder og – bærere. Hovedfokuset er hvordan sjømatnæringen kan få tilgang til fornybar energi, hovedsakelig ved hjelp av raskere nettilknytning, men det er også gjort en vurdering av alternative energikilder og -bærere. Rapporten og funnene er tilgjengelig på FHF sine nettsider.
– Et godt kunnskapsgrunnlag med basis i sjømatnæringens ståsted er nødvendig for å nå målene om økt verdiskapning fra kysten og havet og for å nå klimamålene, sier fagsjef Øyvind Hilmarsen i FHF.
