Fiskerne på Røst: – Forslaget til ferskfiskordning er horribelt

Krever utsettelse av innføringen av sporing for fartøy under 11 meter

– Fiskerne på Røst synes det er både skuffende, og beklagelig att Fiskeridirektoratet, foreslår en ferskfiskordning som kun skal gjelde for Nord- Troms og Finnmark i 2023.

Att dette begrunnes med vern av kysttorsk, og att disse områdene får fortsette i ferskfiskordningen pga det nettopp er mest kysttorsk her, faller på sin egen urimelighet. Nettopp pga dette vil øke presset på kysttorsken enda mer. Det er jo naturlig att hvis ferskfiskordningen kun skal virke i disse områdene, så vil jo flere fartøy gå dit for å ta en del av kaka, og da vil presset på kysttorsken øke mer enn hvis fartøyene ligger i direktefiske på andre arter i kystsamfunn sørover norskekysten.

Vi vil minne om att i formålet til ordningen er noe av målsetningen å fåC opp uttaket på de andre hvitfiskartene enn torsk, det fremstår da merkelig att ordningen bare skal virke i ett lite geografisk område, der det også er mest torsk. Mens den ikke stimulerer til økt fiske på våren, da man har ett godt fiske etter både sei, lange og hyse ved kysten av Nordland, Trøndelag og Møre. Vi mener att det nå er på høy tid med en evaluering av om det bare er positive virkninger av ferskfiskordningen og andre særordninger som er innført de siste årene, da vi føler att myndigheten forfordeler enkelte fartøygrupper og områder foran andre.

Det tenkes da på ferskfiskordning, kystfiskeordning, levendebonus mm. Samt bedre tilskudd/ finansieringsordninger for Nord-Troms og Finnmark, enn sørover landet. Vi mener att alt dette samlet, har hatt en negativ virkning på fiskevær fra Troms og sørover kysten som ikke får ta del i ordningene. Vi må huske på att noen av målsetningene i fiskeripolitikken de siste tiårene har vært å få opp lønnsomheten i fiskerinæringen, slik att vi ikke skulle ha behov for subsidier fra staten, det fremstår da litt merkelig att det føres en politikk der enkelte fartøygrupper og områder blir subsidiert, mens andre må være med å avgi kvote fra «toppen». Dette er vi flere som ser, da en vanlig fartøykvote utgjør mindre i dag forholdsmessig til den totale norske kvoten, enn det var for noen år siden. Nettopp pga alle avsetningene til gode formål som taes fra toppen av totalkvoten, før fordeling til hvert enkelt fartøy.

Mange av de som avgir til disse gode formål, er i samme knipa selv, og er like avhengig av den torsken som de som mottar den. Man ser også en tendens til att det som var aktive og sterke fiskerisamfunn for noen år siden, går kraftig tilbake i dag da det er få unge som velger å satse på fiskaryrket. Samtidig så ser man økende aktivitet og tilflytting i de fiskevær der særordningene virker. Man kan jo spørre seg om det var dette man ønsket å oppnå med ordningene, att man skulle ta aktivitet og fiskere bort fra de fra før av velfungerende fiskerisamfunn, og flytte over til de som kanskje gikk dårlig? Ser man på Nordland fylke, så er dette ett solid og sterkt fiskerifylke.

Ser man tilbake i tid, så har vi alltid klart oss her, uten egne ekstrakvoteordninger og bedre finansieringsordninger enn andre. Vi har Lofotfisket, som er verdenskjent for kanskje å være noe av det mest suksessrike og bærekraftige fisket som finnes. Og dette har foregått så lenge manns minne strekker seg tilbake. Hvorfor skal man ikke tilrettelegge for att man bevarer dette historiske fisket, og fiskerisamfunnene i Lofoten og Nordland?

Mange fiskevær i Lofoten og Nordland er allerede utdødd, flere er på god vei til å død ut. Det er både trasig, og synd. Nettopp pga att mulighetene og ressursene ligger rett utenfor stuedøra vår, men pga dårlige rammevilkår og ordninger så er det få unge som satser, og heller ingen som flytter til disse fiskeværene lenger. Det virker som myndighetene har glemt oss vanlige kystfiskere i resten av landet, og kun har fokus på å redde Nord-Troms og Finnmarks-kysten, samt å opprettholde drifta til snurrevadfartøy som leverer levende fisk i merder rundtomkring ved kysten.

En ordning som for øvrig var avtalt å skulle trappes ned over noen år, før den skulle bli selvfinansierende. For att folk skal forstå, gjør vi ett kort eksempel på forskjellen på å kjøpe en sjark i åpen gruppe i enn typisk kommune i Nordland kontra en Kommune i Nord-Troms og Finnmark: Investering sjark: 2.000.000 kr Av offentlige midler vil man I Nordland kun få tilskudd fra ett kommunalt næringsfond, kanskje på 100.000kr, mens i Finnmark kan man få tilskudd fra både næringsfond og sametinget på normalt kanskje 400.000kr samlet til ett tilsvarende prosjekt. Samtidig har man rekrutteringsfond for unge fiskere i Finnmark fylkeskommune som gir rentefrie lån.

Når man da først har fått kjøpt sjarken, vil man da i utgangspunktet sitte med ett finere utgangspunkt, pga den gode finansieringsordningen man har i den nordligste landsdelen. Men ikke nok med det, myndighetene har også laget til en kystfiske-ordning, som omfatter alle kystkommunene i Nord-Troms og Finnmark som gjør att den som har kjøpt denne sjarken med bedre finansieringsordninger får lov å fiske 8tonn mer torsk enn hva man får lov til i Nordland.

Får fiskeridir sitt forslag igjennom, så skal ikke ferskfiskordningen virke for oss i Nordland for 2023, så i verste fall så sitter en ungdom i åpen gruppe igjen med det garanterte kvantumet i åpen gruppe som han skal bruke i løpet av hele året for å blande ut forskjellige hvitfisk arter med. Mens fiskeren i åpen gruppe i den nordligste landsdelen, han har både mer kvote + ferskfiskordning fra juni og utover året.

Skal det være slik?

Vi håper det finnes noen som vil lytte, for dette er verken noe god rekrutteringspolitikk eller distriktspolitikk som tar hele kyst Norge i bruk.

Kronikk:Om laksenæringen: – Milliarder i utbytte!

– Sjømat Norge og andre representanter for oppdrettsnæringa raser mot regjeringas forslag om grunnrenteskatt - skatt på retten til å bruke og høste fra vår alles nære natur, sier Edvin M. Eriksen (SV).

– Alle kystfolk som stemte Senterpartiet ved forrige valg, er snytt!