PÅ TIDE: – 1. desember kom Havforskningsinstituttet med sitt kvoteråd for snøkrabbe i 2023. Næringen skulle selvfølgelig helst sett at kvoterådet kom minst 6 måneder tidligere, men rådet kom i alle fall til avtalt tid, skriver kronikkforfatteren.

– 11.desember og på tide å få snøkrabbekvoten fastsatt!

– Vi er snart midt i desember og enda er ikke snøkrabbe kvoten for 2023 fastsatt. Fiskeriet begynner 1. januar, og flere av båtene som holder til i sør er allerede på vei nordover for å ha kortere vei til feltet i romjulen. Agn, bunkers og proviant skal kjøpes inn og mannskapet er klart, men rammevilkårene er ikke satt. Det er helt uforståelig at myndighetene forventer at næringsutøvere skal godta en slik usikkerhet.

Det skriver Monica Langeland fra Egersund group AS i denne kronikken.

– 1. desember kom Havforskningsinstituttet med sitt kvoteråd for snøkrabbe i 2023. Næringen skulle selvfølgelig helst sett at kvoterådet kom minst 6 måneder tidligere, men rådet kom i alle fall til avtalt tid. Kvoterådet er på 7790 tonn, noe som er omtrent 1000 tonn mer enn i fjor, og mengden er som forventet. Ifølge havforsker og bestandsansvarlig for snøkrabbe, Ann Merete Hjelset, skulle det bare være en ren formalitet og raskt unnagjort å sette kvoten etter kvoterådet var gitt.

Så hvorfor er den ikke kommet enda?

Fredningsperiode

HI har i kvoterådet sitt også anbefalt å utvide fredningsperioden ytterligere, helt til 31. desember i 2023. I dag er snøkrabben fredet fra 1. juni til 31. oktober. Fredingen er satt slik for at snøkrabben skal få ro og være beskyttet mens den skifter skall. I denne perioden er krabben bløt og ekstra sårbar, men den er også verdiløs for fiskerne, så det er bred enighet om en stopp i fiskeriet i dagens fredningsperiode. De siste to årene har kvoten vært fisket opp i første halvår, og derfor har fiskeriet vært stengt ut året etter 1. juni. Med andre ord så skulle en i utgangspunktet kanskje ikke tro at HI sitt nye forslag var problematisk, men det er det av flere grunner.

Drivis er et økende problem på feltet, og isen kan fort føre til så utfordrende forhold om våren at kvoten ikke blir fisket opp. Blåser setter seg lett fast i drivis, og isen kan da trekke med seg teiner flere kilometer av gårde, slik at fartøyene må bruke timevis eller dagevis på å finne dem igjen. Noen ganger er det også så mye is at fartøyene ikke kommer frem til der bruket står og må legge seg på vent til isen flytter seg. Hvis fiskerne da vet at de ikke har mulighet til å fiske mer på høsten kan det føre til at enkelte velger å ta større sjanser i jakten på inntekter. Fiskeriyrket er farlig nok som det er, så det bør tilrettelegges for fleksibilitet der det er mulig.

Krabben i november har vært av meget god kvalitet og med høy fyllingsgrad

Monica Langeland, fiskeribiolog, Egersund Trål

Dette er kanskje ekstra viktig når det kommer fartøykvoter, slik at hvert rederi kan planlegge ut ifra sine behov og sine muligheter. De årene det har vært snøkrabbe fiskeri på høsten så har det ikke vært noe problem med bløtkrabbe i november. Tvert imot så har krabben i november vært av meget god kvalitet og med høy fyllingsgrad. I disse tider med stadig økende havtemperaturer, så er det kanskje større sjanse for å treffe på bløtkrabbe i slutten på mai enn i begynnelsen av november?

Faktisk så kunne flere av de rutinerte snøkrabbeskipperne helst ønske at sesongen begynte i november. Det er mildere og mindre værutsatt i november enn i januar, og det hadde derfor vært enklere og sikrere for båtene å frakte alle teinene til feltet i november enn det er i januar. Et kvoteår som går fra november til november er en stor endring, som sikkert er vanskelig å få innført, men det er i alle fall ett innspill fra dem som driver på havet.

Råtnetråd

I kvoterådet anbefaler også Havforskningsinstituttet innføring av råtnetråd i teinene. En nedbrytbar tråd råtner etter en tid i sjøen og da lager den en åpning i teinen. Teiner som blir tapt vil da unngå å drive spøkelsefiske, og krabber og andre dyr vil unnslippe. Råtnetråd har vært etterspurt av mange fiskere i flere år allerede. En innføring vil øke dyrevelferden i fiskeriet og dermed gi fiskeriet et bedre rykte, noe som over tid vil avspeile seg i kundenes betalingsvilje.

innføring av råtnetråd vil kreve en stor innsats av fiskerne

Monica Langeland, fiskeribiolog, Egersund Trål

Når det er sagt så vil en innføring av råtnetråd kreve en stor innsats av fiskerne, og de håper å bli varslet i god tid før påbudet kommer.

La oss håpe Nærings- og fiskeridepartementet ikke har tatt juleferie helt enda slik at næringen snart får mer informasjon angående neste års sesong.