– Forutsigbarhet for snøkrabbefiskerne!
– Det koker i snøkrabbemiljøet for tiden. Fiskeridirektoratet har anbefalt at snøkrabbefisket skal lukkes, og antall deltagere begrenses, skriver Monica Langeland i denne kronikken.
Selv om de fleste er enige i en lukking, og mange mener det er på høy tid, så er usikkerheten blant utøverne meget stor. Der er foreslått noen krav for hvem som skal få fortsette å drive fiske, men med en lang liste av mulige dispensasjoner, så må sannsynligvis hver enkel sak gjennomgås for seg.
– Direktoratet kan takke seg selv
Det blir tidkrevende, og ingen enkel jobb, men det kan direktoratet takke seg selv for. Helt siden 2013 er det drevet kommersielt fiske etter snøkrabbe i norske farvann, og i motsetning til de fleste norske fiskeri så må en ikke ha en kvote for å delta. I stedet kreves det en dispensasjon fra det generelle forbudet mot å fiske snøkrabbe. En slik dispensasjon er gratis, og det eneste som kreves for å få dispensasjon er en søknad og et fartøy som er fiskeriregistrert.
Fisket langt fra land i områder med tidvis mye is
Monica Langeland, fiskeribiolog, Egersund Trål
64 dispensasjoner er gitt. Allerede her mener jeg det burde vært stilt strengere krav. For det første kunne det kostet penger å få en dispensasjon, for eksempel 20.000 kr, slik at folk ikke søkte hvis de ikke hadde en konkret plan om å delta på fiskeriet. For det andre kunne det godt vært strengere krav til hvilken type fiskeriregistret fartøy en hadde.
En 20 meters sjark er ikke egnet for snøkrabbefiske, og det er flere uegnede fartøy på dispensasjonslisten.
Pengekrevende fiskeri
At snøkrabbefisket er et pengekrevende fiskeri er det liten tvil om. For det første foregår fisket langt fra land i områder med tidvis mye is. Med andre ord kreves det store båter, helst med et forsterket skrog, og slike fartøy er kostbare. De fleste båtene leverer ferdig kokt krabbe fra egne fabrikker om bord. Hver fabrikk må spesial bygges, og for å drive fabrikkene trengs det mange ansatte.
Slike kapitalkrevende næringer trenger forutsigbarhet. Slik at de kan planlegge driften mest mulig lønnsomt
Monica Langeland, fiskeribiolog, Egersund Trål
Båtene er stort sett ute på fiske en måned av gangen, og da er det nødvendig med store lager av bunkers, agn og proviant. I tillegg trenger de teiner, tau, blåser og sokn. Enda flere utlegg, og det kan ta mange uker eller måneder før de første inntektene kommer. Slike kapitalkrevende næringer trenger forutsigbarhet. Slik at de kan planlegge driften mest mulig lønnsomt, slik at det kan planlegge mannskapskabelen og slik at de kan få lån i banken.
Det er nesten umulig den dag i dag.
Neste år?
For hva skjer til nesten år? Vi har nå passert midten av november og ingen vet hva som skjer i 2023. Det er ikke holdbart. Poenget mitt er at flere redere har satset over enn 100 millioner kroner, og nå vet de ikke om det får fiske når fiskeriet åpner igjen 1. januar 2023. Skal det være slik å skape arbeidsplasser i Norge i 2022? Kvoter Også rundt kvotene er det stor utsikkerhet. Hvor stor blir totalkvoten, og hvor mye blir det per fartøy? Havforskningsinstituttet forventer å ha snøkrabbekvotene klare 1. desember, og da skal det kun gå få dager før rederiene får beskjed sies det. Er det godt nok?
At kvotene kommer mindre enn en måned før fisket starter? Jeg synes det er respektløst i forhold til de som skal planlegge bemanning, innkjøp og drift av selskaper som gjerne omsetter for 200 millioner kroner årlig. All denne usikkerheten får selvfølgelig ringvirkninger. Som leverandør til denne næringen, leverandør av teiner som bruker opptil 6 måneder fra bestilling til levering, er det mildt sagt utfordrende å planlegge. For ikke å snakke om landindustrien som både må tenke på bemanning av landanleggene og markedet snøkrabbene skal selges til. Avklaringer i kø.
Jeg håper avklaringen på hvem som får fiske snøkrabbe kommer snarest mulig, og jeg håper det gir en forutsigbarhet til de som virkelig har satset på snøkrabben
Monica Langeland, fiskeribiolog, Egersund Trål
Jeg håper avklaringen på hvem som får fiske snøkrabbe kommer snarest mulig, og jeg håper det gir en forutsigbarhet til de som virkelig har satset på snøkrabben. Forhåpentligvis blir også kvotene store nok til at fartøyene får et bra driftsgrunnlag. Da tror jeg vi vil få større krabbe i landingene, mindre brukskollisjoner og mindre tap av redskap. Med andre ord, et bedre produkt og bedre arbeidsforhold.
Råtnetråd bra for næringen
Det neste som må avklares da er råtnetråd i teinene. Helt siden 2013 har det vært snakket om å innføre obligatoriske fluktåpninger for snøkrabbe, slike som brukes i både Canada og Russland. I en verden som er mer og mer opptatt av dyrevelferd tror jeg det vil være bra for næringen å kunne bevise at teiner som mistes åpner seg slik at eventuelle krabber slipper fri.
Så bare en liten påminner til slutt: Det tar lang tid å lage fluktåpninger på 9000 teiner, så næringen trenger noen måneders varsel før fluktåpninger blir obligatorisk.