Alternativ modell for fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning på strukturkvoter på høring
Nærings og fiskeridepartementet sender nå en alternativ modell for fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning på strukturkvoter på høring. Departementet ønsker høringspartenes syn på et forslag Norges Fiskarlag framsetter i sitt høringssvar i den opprinnelige høringa.
Nærings og fiskeridepartementet hadde fire sentrale tema for ny kvotemelding på høring fra juli til oktober i 2022, melder de i en pressemelding.
Tre ulike modeller
Av disse omhandlet ett høringsnotat fordelingen av strukturgevinst ved utløpt tidsbegrensning, der tre ulike modeller for fordeling innad i flåten ble presentert:
Modell 1; fordeling relativt etter grunnkvoter i nye grupper (inndelt etter faktisk lengde).
Modell 2; fordeling relativt etter grunnkvoter i opprinnelige grupper (etter hjemmelslengde).
Modell 3; fordeling relativt etter grunn- og strukturkvoter i opprinnelige grupper.
Kompromissforslag
Etter høringsfristens utløp lanserte Norges Fiskarlag det som omtales som et kompromissforslag i spørsmålet om strukturgevinstfordeling, der løsningen faller inn et sted mellom modell 2 og modell 3. I deres forslag gis grunnkvoter full effekt i strukturgevinstfordelingen, mens gjenværende strukturkvoter får halv effekt. Forslaget til ny modell som omtales som modell X sendes derfor ut på en bred høring. Både modell 2, modell 3 og modell X innebærer tilbakeføring til opprinnelig gruppe, slik forutsetningen har vært helt siden det ble åpnet for strukturering.
– Regjeringen har ikke tatt stilling til hvordan strukturgevinsten skal fordeles. Målet er å fremme ei ny kvotemelding som har bred støtte i næringen, og som kan samle bredt på Stortinget. Det vil gi fiskerinæringen gode og forutsigbare rammebetingelser. Derfor mener vi det er fornuftig at også denne modellen blir hørt, ettersom kompromissforslaget ikke har vært hørt tidligere. Det vil gi også andre relevante høringsinstanser mulighet til å ta stilling til dette forslaget, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Drøftes nærmere
I høringsnotatet drøftes forslaget fra Norges Fiskarlag nærmere, både med tanke på effekter for enkeltfartøy og fartøygrupper, sammen med vurderinger av konsekvenser av dette. Ytterligere relevante spørsmål i forbindelse med strukturgevinstfordelingen reises også i høringsnotatet. Som i forrige høringsrunde har Fiskeridirektoratet utarbeidet rapporter som viser effektene av de ulike fordelingsmodellene på så vel enkeltfartøy, fartøygrupper og regioner.
– I høringsrunden gikk et flertall inn for at vi skulle holde fast ved det som var utgangspunktet for strukturavtalene. Ved utløpet av tidsperioden skulle de tilbakeføres til samme gruppe som de var strukturert fra. Alle næringsorganisasjonene peker på forutsigbarheten dette innebærer, og det er i tråd med forutsetningene for strukturkvotene som har ligget i alle år. Høringsinstansene var derimot delt mellom modell to og tre, og Fiskarlaget sitt kompromissforslag ligger mellom disse, sier Skjæran.
Ber om innspill
Nå ber de om synspunkter.
– Vi ber derfor om at høringsinstanser og andre som måtte ha synspunkter på en slik fordeling, gir tilbakemelding om sitt syn på saken innen høringsfristen som er 31. januar 2023, avslutter han.
