LESERBREV:
Markedsadgang til EU: – Vi har ventet i 25 år
– Vi trenger en regjering som er villig til å stå opp for våre behov i Brussel. Dette skriver lederne i de to største sjømatorganisasjonene i et åpent brev til regjeringen om økt og forbedret markedsadgang til EU.
Det skriver leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag og leder Paul Birger Torgnes i Sjømat Norge i dette brevet, publisert på Norges Fiskarlag sine nettsider:
– Regjeringa har satt seg som mål å øke eksporten, utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Dette mener Regjeringa er avgjørende for den grønne omstillingen og for å skape flere jobber, kutte klimagassutslippene og styrke verdiskapingen.
Produksjon og eksport av sjømat må være en stor del av løsningen. Sjømat er Norges grønneste eksportnæring. Næringen gir oss i dag 92 000 grønne arbeidsplasser og eksportinntekter på 70 milliarder kroner i første halvår 2022.
Sjømat har lenge vært en av landets største eksportnæringer, og potensialet for vekst er stort.Vi har selv høye ambisjoner for næringen. Det stiller krav til innovasjon og investeringer i bedriftene, nytekning i lokalsamfunn og forvaltning, og ikke minst nye politiske prioriteringer.
Det er avgjørende at vi spiller på lag, dersom vi skal nå landets felles utfordringer og samtidig bidra til å oppfylle FN bærekraftsmål.
Europa er det viktigste markedet for sjømaten, og står for rundt 65 prosent av eksportinntektene. Til tross for EØS-avtalen møter rundt 70 prosent av norsk sjømateksport importtoll i EU.
For bearbeidede produkter, særlig av laks, sild og makrell er vi effektivt utestengt fra det europeiske markedet på grunn av høye tollmurer.
En studie fra Sintef viser at norsk fisk bidrar til flere tusen årsverk i den europeiske fiskeindustrien. På få år har antallet sysselsatte i EU basert på norske råvarer blitt nært doblet.
Vi forsyner industrien i EU med råvarer, med verdiskaping og arbeidsplasser, ringvirkninger og ikke minst enorme kvanta med stadig mer verdifullt restråstoff.
Det er fullt mulig å bearbeide en større andel av råstoffet i Norge. Det vil gi grunnlag for økte eksportverdier og flere arbeidsplasser nasjonalt.
Dette vil kreve større politisk oppmerksomhet og prioritering av de utfordringene som sjømateksporten står overfor i Europa. Her har sjømatnasjonen Norge forsømt seg kraftig over flere tiår.
Det er nå, etter en fastsatt plan innledet nye forhandlinger mellom Norge og EU om bedret markedsadgang for fisk og marine produkt fra Norge.
Basis for forhandlingen er videreføring av tollfrie importkvoter på norsk sjømat til EU. Kvotene utløp for mer enn ett år siden, og lite har skjedd for å bøte på situasjonen.
Forhandlingene må også benyttes til å adressere de store utfordringene i handelen med sjømat mellom Norge og EU.
Vi noterer oss det engasjementet norske myndigheter legger for dagen for å sikre en mulig framtidig norsk batteriproduksjon markedsadgang til Europa.
Regjeringen utøver et aktivt Brusselsdiplomati for å prøve å påvirke en avtale vi ikke er part i (Brexit-avtalen mellom EU-Storbritannia), og for et produkt vi knapt produserer.
Dette står i en underlig kontrast til den manglende innsatsen vekslende regjeringer har utført for å bedre markedsadgang for sjømat til Europa.
- Vi er en global stormakt innen sjømateksport.
- Vi har en godt etablert næring der vi allerede er gode.
- Vi må satse på de næringene der vi har en mulighet til å lykkes.
- Men da må vi ha en regjering som er villig til å stå opp for våre behov i Brussel.
Vi har ventet i 25 år.
