Symbolsk endring for russiske fiskefartøy

Det er kun havnene i Kirkenes, Tromsø og Båtsfjord russiske fiskebåter nå får anløpe. Det sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) forrige torsdag.

– Den alvorlige utviklingen den siste tiden gjør at regjeringen skjerper beredskapen ytterligere. Vi har fulgt nøye med på russisk aktivitet i norske farvann og norske havner for å unngå at Norge blir et transittland, sa Huitfeldt da innstramningene ble bekjentgjort.

– Vi har fått informasjon som gjør at vi må stramme inn tilgangen for russiske fiskefartøy til å anløpe norske havner og også øke kontrollen, la hun til.

I morgen trer havneinnstrammingene overfor Russland i kraft

Når regjeringen nå har bestemt at fisk bare kan losses i tre kommuner, er det ingen stor dramatikk i det. Det er bare fem kommuner som har mottatt russisk torsk i år. Når de nå bare får lov til å losse i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes, så er det Sortland og Ålesund som faller bort.

Innvirkning på ti prosent av landingene

Kystmagasinet har sjekket sluttseddelregisteret. Det viser at bare litt over ti prosent av de russiske fangstene vil bli berørt. Sannsynligvis heller ikke en større andel av anløpene måtte endres. Fisken vil fortsatt bli levert i Norge. Hadde regjeringen nektet all lossing av fisk i Norge, ville kanskje fiskerisamarbeidet med Russland opphørt. Det ville vært en krise for torskestammene og for flere norske fiskeribyer i nord.

Russerne fisker 33 ganger mer i norske sone enn motsatt

11 000 tonn ville vært berørt

Frem til 4. oktober var det losset 35 323 tonn i Tromsø, 25 861 tonn i Båtsfjord, og 23 206 tonn i Kirkenes. På Sortland var det losset 10 614 tonn og i Ålesund bare 939 tonn. Det betyr at 88 prosent av fisken vil bli losset som før. Dette skaper neppe store problemer for de russiske båtene. For dem er fisket i norsk sone svært viktig skal de fiske annet enn ungtorsk. I norsk sone er fisken størst, og veien til land kort, selv om de ikke sporadisk får gå helt syd til Ålesund.