En fiskerikommune har desidert flest store fartøy
Det har alltid vært konkurranse mellom enkelte fiskerimiljøer i Norge. Det er ikke slik at det å være størst, betyr at en har den mest moderne flåten. Det er en kommune som har desidert flest store fartøy, men hvor mange er aldrende fartøy.
Austevoll, mest kjent som stedet med mange redere som har slått seg opp på pelagisk fiske, er det flere fiskefartøy med største lengde over femti meter enn i noen annen fiskerikommune i Norge.
Flest store båter
Austevoll er med 25 fartøy ifølge Fiskeridirektoratets merkeregister den ledende kommunen i i Norge, målt i antall fartøy over femti meter.
Men investeringer i annet en pelagiske fiskerier, og spesielt i snøkrabbebåter har medvirket til at snittalderen på kommunens fartøy er rundt dobbelt så høy som i kommunene Herøy og Ålesund i Møre og Romsdal.
10 år skiller mellom kommunene
Det er 25 fartøy med største lengde over 50 meter hjemmehørende i Leinøy og Ålesund. Nøyaktig like mange som i Austevoll. Disse har en snittalder på i underkant av elleve år. Tilsvarende er det i Austevoll 25 fartøy med lengde over femti meter. Disse har en gjennomsnittlig alder på 21 år.
Mange eldre båter i Austevoll
Årsaken til den svært høye snittalderen i flåten i Austevoll, skyldes blant annet at der er tre fartøy som er over femti år gamle og tre som er over tretti år.
Den pelagiske båten «Radek» skulle etter planen blitt skiftet ut, og vil nok bli det. Austevollrederen har nettopp kansellert kontrakten på et nybygg ved det verftet Özata i Yalova i Tyrkia på grunn av store forsinkelser. «Radek» var da kontrakten ble kansellert over ett år forsinket. Nå fisker rederiet med et fartøy bygget i 1968. Hadde fartøyet blitt levert i henhold til kontrakt ville det alene ha senket snittalderen for Austevollbåtene med over to år.
Eldre snøkrabbebåter
I Austevollflåten finner vi det pelagiske fartøyet «Harald Johan» bygget i 1986, snøkrabbebåtene «Opilio» bygget i 1970 og Vima bygget i 1998. Blant de eldste fartøyene er også de pelagiske fartøyene «Slottstein», «Manon» og «Storeknut», alle bygget i 1996, samt «Norderveg» bygget i 1988. I tillegg er det et fartøy som har tillatelser til fiske etter reker i sør, Nordsjøtrål og kongekrabbe, «Haraldson» som er bygget i 1989. Disse fartøyene øker snittalderen kraftig og gjør at både Ålesund og Leinøy kan skilte med rundt ti år lavere snittalder på flåten.
Flest, men eldst
I Ålesund og Herøy er de to eldste fartøyene de pelagiske fartøyene «Sjøbris» bygget i 1985 og hvitfisktråleren «Langenes» bygget i 1986. Alle andre fartøy over femti meter største lengde er bygget etter århundreskiftet.
Austevoll er med 25 fartøy med største lengde over femti meter desidert størst i antall fiskefartøy. Ålesund og Leinøy har henholdsvis 12 og 13 fartøy fartøy.
De tretten fartøyene som hører hjemme i Herøy har en snittalder på 12,5 år, mens det i Ålesund er 12 fartøy med snittalder på like under ni år. Samlet har de 25 fartøyene i de to kommunene en snittalder i underkant av 11 år. Hadde det ikke vært for fartøyet «Sjøbris» bygget i 1985, ville snittalder i flåten til Leinøy vært på 10,5 år.
En kan trygt kåre Austevoll til den viktigste kommunen i Norge målt i antall store fartøy. Men Ålesund har den nyeste flåten, med Herøy på en annen plass blant kommunene med mange store fiskefartøy.
