Det banebrytende fartøyet tjener penger
Etter en tøff start med problemer med fabrikken og flere turer til verft eller havn for å foreta endringer og utbedringer, går driften av 84 meter lange «Arctic Pearl» nå med overskudd.
– Det begynner å gå bra i Barentshavet. Det er ikke noen hemmelighet at vi på grunn av problemer med fabrikken har hatt store utfordringer i oppstarten. Men takket være stadige forbedringer og en fantastisk innsats av mannskapet, har vi omtrent doblet fangstkvantum for hver tur. Og den siste turen nå i juni, så driver vi et lønnsomt fiske, forteller markedssjef i Ava Ocean AS, Anette Zimowski til Kystmagasinet.
I februar fisket «Arctic Pearl» 15,6 tonn haneskjell rund vekt. I mars økte fangsten til 60,6 tonn rundt vekt, og i april til 180,5 tonn. I mai ble resultatet 295,3 tonn. Per 18. juni er det allerede fisket 388,2 tonn og fartøyet ligger an til å bikke 500 tonn på en måned. Totalt mangler det nå noen få tonn på at det er fisket 1000 tonn haneskjell rund vekt. Siden skjellene renses og det bare er lukkemuskelen som tas vare på, har det til nå blitt produsert cirka hundre tonn muskler.
Åtte tonn brunpølser
«Arctic Pearl» har også fisket nesten åtte tonn brunpølse, et sjøpølseslag som blant annet islandske fiskefartøyer fisker kommersielt.
– Vi har tatt noe bifangst av brunpølse til forskningsformål, men driver ikke aktivt fiske på brunpølse i dag. Det er kanskje noe vi vil kunne vurdere i fremtiden, sier Zimowski.
For rederiet er fangsten av brunpølser interessant, siden det viser av fangstredskapen de har utviklet for å høste haneskjell også fungerer til å høste sjøpølser.
Konkurs skaper utfordringer
Det er konkursrammede PE Bjørdal AS som har levert fabrikken til «Arctic Pearl». De har også vært involvert i mye av endringene som er gjort etter at de installerte fabrikken.
– Det er selvfølgelig veldig trist, og en stor utfordring for oss at fabrikkleverandøren er konkurs, spesielt med tanke på de store problemene vi har hatt. Fabrikken fungerer fortsatt ikke optimalt, men vi har gjort en del kritiske utbedringer det siste halve året. Og takket være iherdig innsats fra mannskapet og teknisk avdeling hos oss, så har vi nå en fabrikk som fungerer noenlunde tilfredsstillende, om en kan si det på den måten, sier Zimowski.
Fakta om haneskjell
Haneskjell Haneskjellet (Clamys islandica) har sin utbredelse langs kysten av Troms og Finnmark, og rundt Bjørnøya og Svalbard. I tillegg er det kjente haneskjellfelter på Straumflaket ved Jan Mayen.
Skjellene vokser relativt langsomt, og store skjell blir ofte over 30 år gamle. Skjellet lever av å filtrere sjøvann for små matpartikler. Gyting av egg og sperm skjer i juni måned. Befruktningen skjer i de frie vannmassene og larvene lever pelagisk flere uker før de bunnslår. Etter bunnslåing fester skjellet seg til bunnsubstratet ved hjelp av festetråder. Det er sannsynligvis dette som gjør at haneskjellet i hovedsak finnes på bunnsedimenter av grov grus, tomskall og som gjør at de kan leve i områder med sterk strøm.
I motsetning til mange andre muslinger er hanskjellet i stand til å slippe disse festetrådene og løfte seg fra bunnen ved å slå sammen de to skallhalvdelene, og dermed skape en jetstrøm som beveger skjellet oppover i vannsøylen med en vinkel på 40 – 50 grader i forhold til bunnen. Dette gjør de i hovedsak som en fluktreaksjon for å unnslippe predatorer som sjøstjerner.
Skjellet som i internasjonal handel kalles Iceland scallop (Island kamskjell) finnes i store deler av det nordlige Atlanterhavet. Det vokser normalt til skallet har en bredde på 14 centimeter.
(Kilder: Havforskningsinstituttet, Wikipedia)
