Enklere med oppdrett av andre arter
Regjeringen gjør flere endringer i forskriften for akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret.
Regjeringen gjør flere endringer i forskriften for akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret.
Mer næringsaktivitet
– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for mer forskning og næringsaktivitet knyttet til nye marine ressurser. Disse endringene skal forenkle saksbehandlingen og bidra til at oppdrett av andre arter blir mer lønnsomt og konkurransedyktig, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
Blant de mest sentrale grepene er fjerningen av restriksjoner mot oppdrett av flere arter på samme sted, og en presisering av forbudet mot oppdrett av torsk i gyteområder.
Fjerner forbud mot flere arter
Regjeringen har besluttet å fjerne forbudet mot akvakultur med flere arter på samme lokalitet. Det vil effektivisere og forenkle saksbehandlingsprosessen betydelig for virksomhetene, som tidligere har måttet søke om dispensasjon til drift.
– Produsenter som dyrker flere arter sammen kan utnytte synergier mellom arter, forbedre utnyttelsen av fôr og minimere miljøavtrykket. Ved å fjerne forbudet legger vi til rette for en mer bærekraftig og effektiv utnyttelse av våre marine ressurser. Dette vil bidra til innovasjon og utvikling i sektoren og styrke Norges posisjon som ledende innenfor bærekraftig akvakultur, sier Myrseth.
Regelendringen er også forventet å stimulere til forskning og utvikling innen lavtrofisk akvakultur.
Forbud mot torskeoppdrett i gyteområder
Regjeringen tydeliggjør forbudet mot oppdrett av torsk i gyteområder og gytefelt for villtorsk gjennom en formell forskriftsendring. Dette er en presisering av den eksisterende praksisen.
– Ved å innføre forbudet i forskrift, sikrer vi en klar og rettslig bindende ramme som beskytter viktige gyteområder fra potensielle påvirkninger av torskeoppdrett, sier fiskeri- og havministeren.
Forskriften presiserer at forbudet gjelder for alle områder som Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet definerer som gytefelt og gyteområder for vill torsk. Etatene oppdaterer kartlagene sine kontinuerlig for å sikre så presis informasjon om gytefelt som mulig.
Forskriften legger begrensninger på etableringen av torskeoppdrett i disse gyteområdene, samtidig som at muligheten for å søke om dispensasjon opprettholdes.
Forenkler søknadsprosess
Regjeringen har besluttet å utvide virkeområdet til forskriften, slik at den nå omfatter alle akvatiske organismer som ikke er eksplisitt unntatt.
Endringen skal forenkle prosessen for innovasjon innen akvakultur ved at søknader om nye arter, som tidligere måtte behandles av departementet som første instans, nå går direkte til Fiskeridirektoratet.
– Vi legger til rette for en smidigere og mer tilgjengelig prosess for aktørene. Det er også et strategisk tiltak for å stimulere til innovasjon og bærekraftig utvikling i sektoren, samtidig som det opprettholdes høye standarder for miljø og dyrevelferd, sier fiskeri- og havministeren.
Nye regler for sekkdyr
Regjeringen innfører en ny ordning som krever økonomisk sikkerhetsstillelse for etablering av akvakulturvirksomhet med sekkdyr. Ordningen bringer praksisen for oppdrett av sekkdyr på linje med eksisterende krav for vannlevende planter, inkludert tang og tare, og blåskjell.
Ved å harmonisere kravene på tvers av de ulike typene lavtrofisk akvakultur, etableres det en mer rettferdig og forutsigbar ramme for aktørene i bransjen.
Regjeringen tar også grep for å desentralisere behandlingen av søknader for akvakultur av sekkdyr, ved å delegere ansvaret for søknader fra Fiskeridirektoratet til de respektive fylkeskommunene.
– Jeg er opptatt av å bringe beslutningstakingen nærmere lokalsamfunnene som påvirkes. Dette tiltaket bidrar til å styrke fylkeskommunenes rolle i forvaltningen av den lokale marine næringen, sier Myrseth.
Forskriftsendringene, som trådte i kraft 7. februar 2024, kom etter en grundig høring med flere etater, fylkeskommuner og næringsorganisasjoner.
