Surofi bekrefter: Får 20 til 60 prosent mer for fisken

I januar avdekket Kystmagasinet at Sjømatbedriftene (tidl. Norske Sjømatbedrifters Landsforening) hadde sendt et brev til fiskeriminister Bjørn Skjæran. I dette brevet ble mange norske fiskere og bedrifter som kjøper fangster i første hånd og selger dem videre på danske auksjoner, langt på vei beskyldt for juks. Det kan nå se ut som om resultatet av brevet blir økt interesse for å selge fisk på danske auksjoner.

Brevet skapte sinne

Brevet skapte sinne hos mange fiskere som følte at de ble beskyldt for juks. I fiskerirelaterte grupper ble artikkelen om brevet gjenstand for mye debatt, hvor de fleste forsvarte fiskerne som sender fisk til Danmark. Noen av bedriftene som sender fisk til Danmark skal, etter det Kystmagasinet har fått opplyst, være medlemmer i Sjømatbedriftene.

Det ble senere kalt inn til et videomøte med Fiskeridepartementet hvor «mistankene» om juks ble diskutert. I praksis ble Sjømatbedriftene, Surofi og noen sjømatbedrifter som deltok i møtet bedt om å gjøre hjemmeleksen ved å dokumentere noen av mistankene.

Kystmagasinet har krevd innsyn i et brev Surofi sendte til Nærings- og Fiskeridepartementet 8. februar. Dette brevet toner ned beskyldningene til at de ikke kjenner til noe juks. Derimot sier de at de oppfatter henvendelsen Sjømatbedriftene gjorde til Fiskeriministeren for å være næringspolitisk motivert.

«Henvendelsen gjelder omsetning av fersk fisk som landes og omsettes i første hånd i Norge og deretter selges videre gjennom auksjon i Danmark.

Vi oppfatter henvendelsen til i all hovedsak å være næringspolitisk motivert. Surofi hverken prioriterer eller diskriminerer noen kjøpere ut fra den type virksomhet de driver eller hvordan de omsetter fisken i andre hånd. Forutsetningen er at førstehåndsomsetningen skjer innenfor gjeldende regelverk og at kjøpere er registrert i Fiskeridirektoratets kjøperregister», skriver Surfofi i brevet som er signert av administrerende direktør Sveinung Flem.
 

I brevet gir Sveinung Flem i realiteten de som selger fisken på auksjon i Danmark et svært godt skussmål: «Den praksisen som beskrives i brevet fra Sjømatbedriftene, har vi relativt begrenset erfaring med fra vårt distrikt.

Slik vi oppfatter det er faktum her at dette dreier seg om svært driftige og flinke fiskere, som i tillegg tar vare på fisken på best mulig måte om bord ved å sortere og pakke den ferdig i kasser sammen med is. Den førstehåndsomsettes til kjøper i vårt distrikt, som så selger denne videre gjennom auksjon i Danmark. Dette øker verdiskapningen i fisket og gir dermed større verdier til fordeling på rederi og mannskap.

Utfordringen for de ordinære fiskemottakene er, slik vi forstår det, at fisken blir for dyr for deres virksomhet, enten det dreier seg om foredling eller ferskfiskpakking», skriver Flem.

Surofi har undersøkt danske auksjonspriser og prisene fiskerne får betalt i Surofi sitt distrikt. Tallene de presenterer vil nok overraske mange, og ikke usannsynlig øke interessen for å sende fersk norsk fisk til danske auksjoner.

«Vi har gjort analyser av førstehåndsprisene til fisk som i 2021 ble kjøpt i vårt distrikt for videresalg på auksjon i Danmark. Fisken ble betalt med priser per art som lå fra om lag 20 prosent og opp til 60 prosent høyere enn ved annen omsetning av ferskfisk.

Med slike prisforskjeller er det åpenbart vanskelig for fiskeindustrien å konkurrere. Men svaret kan ikke være at råvarene skal subsidieres. I et næringspolitisk perspektiv er verdiskaping i fisket like viktig som i fiskeindustrien», skriver Flem.

Tallene Surofi legger frem viser at fiskefartøyer, avhengig av sammensetning av fangsten, kan øke inntjeningen kraftig ved å selge fisk på danske auksjoner.