Mer presis fangst med smartere trålutstyr
Lovpålagte redskapskrav i torskefisket passer dårlig for hyse og sei. Ny forskning viser at mer fleksible løsninger kan gi både høyere fangst, bedre seleksjon og lavere miljøavtrykk.
Publisert
Sist oppdatert
Et omfattende forskningsprosjekt, finansiert av FHF, dokumenterer nå at dagens standardutstyr i trålfisket kan erstattes, og i noen tilfeller overgås, av alternative seleksjonsløsninger, som maskeseleksjon. Særlig i fisket etter hyse og sei kan dette bety et mer lønnsomt og målrettet fiske.
Kunskapen vil være til stor nytte for trålflåten i deres dialog med myndighetene hvor man ønsker fleksibilitet for å optimalisere fisket innen det enkelte fiskeri (sei, hyse, torsk og annen bunnfisk).
Mens torsk ofte fiskes godt over minstemålet, ligger hyse og sei nærmere grensa. Det gjør at 55 mm sorteringsrist, som er påbudt uavhengig av hvilken art det fiskes på, ofte slipper gjennom for mye verdifull fangst. Resultatet kan bli et ineffektivt og ulønnsomt fiskeri.
Passer ikke alle arter
Torsk, hyse og sei utgjør ryggraden i norsk hvitfisknæring. Men kravene til sorteringsrister og trålsekker er i dag rigget for torsk, og ikke nødvendigvis for de andre artene.
Siden innføringen av sorteringsrist på 90-tallet, har utviklingen i redskap vært begrenset. Samtidig viser seleksjonsresultater store variasjoner, og fiskere melder om betydelige tap av lovlig fangst, spesielt for hyse og sei, som ofte fiskes nær minstemålet.
For å møte behovet for mer fleksible og treffsikre løsninger, tok Havforskningsinstituttet, i samarbeid med SINTEF Ocean, UiT Norges Arktiske Universitet og Fiskeridirektoratet, grep. I løpet av fire år og ni forskningstokt er en rekke alternative seleksjonsinnretninger og redskapskonfigurasjoner testet under reelle fangstforhold.
Flere løsninger gir bedre seleksjon
Testene slo blant annet fast at reduksjon i spileavstand fra 55 til 45 mm gir bedre fangsteffektivitet, uten å øke andelen undermålsfisk og at 4-panels trålsekker og sekker med innkortede leisetau (under 30 %) gir forbedret seleksjon sammenlignet med dagens kombinasjon av rist og sekk. Videre fant man ut at brukt utstyr og små endringer i rigging, som størrelse på risten, slitasje eller løftepanel, påvirker seleksjonsegenskapene i langt større grad enn tidligere antatt.
Bant resultatene er også at fiskens atferd påvirkes av kunstig lys, og dette kan brukes aktivt i fremtidig design. Videre viste flere tester at sekker alene kunne gi like god seleksjon som rister, særlig når leisetauene ble justert. Resultatene utfordrer antakelsen om at sorteringsrist alltid gir stabil og forutsigbar seleksjon. I praksis viser prosjektet at seleksjonsegenskapene er mer følsomme for både rigging, alder på utstyret og artssammensetning.
Behov for mer fleksible reguleringer
Funnene peker på behovet for å modernisere regelverket. Dagens krav om en spesifikk løsning – én ristleverandør, én spileavstand, én kombinasjon med sekk – fungerer dårlig i et fiskeri som er variert både i målart og sesong. Prosjektet viser at mer fleksibel redskapsbruk, kombinert med områdevern og moderne overvåkingsteknologi, kan gi bedre resultater både for ressursforvaltning, fiskevelferd og økonomi.
Et kunnskapsgrunnlag for fremtiden
Dette gir myndighetene et solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere justeringer i redskapskravene i trålfisket. For næringen åpner funnene for nye redskapsvalg og bedre tilpasning til marked og kvoter. Samtidig åpner funnene for videre forskning på kvalitet, overlevelse og fiskevelferd – områder som blir stadig viktigere i moderne fiskeriforvaltning.
Som nevnt innledningsvis gir prosjektet i sum sterke argumenter for at smartere, mer differensiert redskapsbruk kan bli et viktig grep i arbeidet med å sikre et mer effektivt og bærekraftig trålfiske etter torsk, hyse og sei.
