Småsei kan ha kostet rederiet dyrt

Om seien som ble levert var i korteste laget, har saksbehandlingstiden i Fiskeridirektoratet vært i lengste laget. Kystmagasinet kan ikke finne bekreftelse i postjournalene på om det er fattet et endelig vedtak om inndragning. Derfor er det fortsatt ikke tatt endelig avgjørelse om fangstverdien på 454 000 må anses som tapt for kystnotbåten «Trønderhav».

Stiller spørsmål ved måten kontrollen ble utført

Under den nevnte kontrollen ble foretatt lengdemålinger av seien «Trønderhav» leverte. Rapporter ble skrevet, - og så ble det stille. Helt til mars i fjor. Da fikk rederiet brev fra Fiskeridirektoratet region Midt om inndragelse av fangstverdi.

I en henvendelse til Fiskarlaget forklarer skipper Børge Refsnes at han stiller spørsmål ved måten kontrollen ble utført på:

«Jeg stiller stort spørsmålstegn til at region midt i hele tatt kan vurdere inndragelse av fangstverdi basert på sin fullkontroll denne dagen, da inspektøren håndplukket prøvene fra transport båndet. Dette ble gjort med mannskap fra fartøyet ved hans side. Mannskap kom til skipper å spurte om dette var korrekt måte å ta prøve, noe det slettes ikke er. To av fartøyets ansatte var vitner til at prøvene ble håndplukket fra bånd til kasse.»

Denne måten å måle et representativt utvalg på, påvirket ikke sakens foreløpige utfall.

68 prosent var under minstemål

Ifølge Fiskeridirektoratet hadde fartøyet vært på Frohavet og fisket sei med ringnot. Minste lengde for notsei mellom 66° 33′ N og 62° N er 40 centimeter. Fartøyet hadde lov å ha 30 prosent innblanding av undermåls fisk i fangsten.

Innblanding av minstemåls sei ble beregnet ut ifra antall stykk som var under 40 centimeter. Inspektørene tok ut fem lengdemålingsprøver av 96 896,52kg, det vil sier en prøve på hver cirka hver 20 000 kilo for å få en god oversikt av lengder over hele fangsten.

Resultat på lengdemålinger viste at det var 162 sei med lengde under 40 centimeter og 75 med lengde over 40 centimeter. Det vil si at hele 68 prosent av seien var under minstemål.

Alternativet var å slippe døende sei

Skipper Børge Refsnes ønsket å forklare det store avviket av undermåls notsei slik: «Fangsten ble tatt i et kast og fordelt på tre tanker om bord i «Trønderhav». Det ble tatt prøver av fangsten ombord. Resultatet av disse ble notert på en gullapp som ikke var tilgjengelig lengre ifølge skipper Refsnes ikke var tilgjengelig lengre da det ble gjennomført kontroll.»

I en skriftlig forklaring skriver Refsnes står det følgende: «Angående for høy prosent undermåls fisk i fangsten. Kastet inneholdt for høy innblanding undermåls sei, men grunnet omstendigheter i kastet med blant annet fløyk på nota (posen) så det tok tid før fisken kom inn til siden. Noe som resulterte i at jeg syntes for mye fisk allerede var død. Så vi kunne ikke slippe ut. Fangsten ble derfor tatt om bord.»

For skipperen oppstår tydeligvis et dilemma. Det er for mye fisk under minstemål, og da skal fisken slippes hvis mulig uten at fisken dør. Det er heller ikke lovlig, som i dette tilfellet, å slippe døende fisk.

Fangsten var ulovlig

Den totale fangsten var på nesten hundre tonn med en verdi på 454 285 kroner. Siden det var mer fisk under minstemål enn tillatt ble hele fangsten ansett som ulovlig. Dette følger ifølge Fiskeridirektoratet region Midt av langvarig praksis. Bakgrunnen er blant annet hensynet til vern av yngel for å sikre en bærekraftig forvaltning.

Inndragningsforskriften § 3 gir båter som utilsiktet får ulovlig fangst utover kvote eller ved andre regelbrudd mulighet til å få 20 prosent av fangstverdien som vederlag for å bringe fangsten til land.

Ordlyden «tilsiktet» viser til fiskeren sin hensikt på det tidspunktet da regelbruddet finner sted, og at fiskeren ikke må ha hatt til hensikt å få den ulovlige fangsten eller få vederlag for omkostninger ved å bringe fangsten til lands.

Saken tar sin tid i direktoratet

Rederiet har ved hjelp av advokat Ståle Hellesø i Norges Fiskarlag klaget på vedtaket 14. juni i fjor. Etter å ha purret gikk advokat Hellesø 17, desember i fjor denne eposten fra saksbehandleren: «Viser til korrespondansen under, der du den 23. september gav tilbakemelding om at du ikkje hadde ytterlegare utsegner. Vi beklagar at det har tatt tid å behandle klagen. Det skuldast kapasitetsutfordringar, blant anna som følgje av at eg har vore ute i foreldrepermisjon inntil nyleg. Eg kjem til å behandle klagen så fort som råd på nyåret, skriver saksbehandler. 28. januar i år er klagen oversendt Fiskeridirektoratet i Bergen for endelig avgjørelse.

28. april sender direktoratet i Bergen følgende epost med tittel «Foreløpig svar»:

Det vises til klage på vedtak om administrativ inndragning. På grunn av stor arbeidsbyrde er klagen ennå ikke vurdert. Vi kan på nåværende tidspunkt ikke angi en konkret frist, men det må dessverre fortsatt påregnes at det går noe tid før saken tas til behandling.

Faktura på det inndratte beløpet ble sendt til rederiet 14. mai i fjor med forfall 5. juni.