Milliardnedgang for norsk sjømateksport

- Takket være en svak norsk krone og høye priser var det vekst i eksportverdien i januar og februar. I mars avtok imidlertid valutaeffekten, samtidig som det har vært volumfall for en rekke arter i årets første tre måneder. Resultat ble en verdinedgang i sjømateksporten i første kvartal, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

- Tre sammenhengende år med eksportrekorder viser tydelig at norsk sjømat er ettertraktet ute i verden. Selv om vi nå ser en liten nedgang, må det ikke være tvil om at det går godt i sjømatnæringen, den er fortsatt en av våre største og viktigste eksportnæringer, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).

Lavere volum og kvotekutt

Første kvartal ble preget av lavere laksevolum og en rekke kvotereduksjoner på villfangstsiden.

- I årets tre første måneder ble det landet betydelig lavere volum av torsk, sild, makrell og kongekrabbe enn i samme periode i fjor. Reduserte kvoter er et viktig tiltak for å sikre at fiskeriressursene forblir bærekraftige, men gir samtidig Norge mindre sjømat å eksportere, sier Christian Chramer.

Stopp i verdiveksten etter tre år

I februar hadde norsk sjømateksport hatt en tre år lang sammenhengende verdivekst, sammenlignet med samme måned året før. I mars ble denne rekken brutt. Da falt eksportverdien med 2,2 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

- Mens lakseprisen økte kraftig i mars i fjor, har vi ikke hatt en tilsvarende utvikling i samme måned i år. Samtidig var påsken tidligere i år, noe som gjorde at det var færre arbeidsdager i mars i år enn i fjor. Begge disse faktorene påvirket eksportverdien, forklarer Chramer.

Avtagende matvareinflasjon

En svakere norsk krone, kombinert med høy matvareinflasjon globalt, har bidratt til å løfte norsk sjømateksport til stadig nye høyder de siste årene. Nå har imidlertid matvareinflasjonen avtatt.

- Ifølge matprisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har det vært et fall i globale matvarepriser på over ti prosent i de siste tolv månedene. Lavere matvarepriser har nok også bidratt til å dempe prisutviklingen på norsk sjømat i første kvartal, sier Christian Chramer.

Vekst til EU-markedet

Nok en gang var det Europa og det viktige EU-markedet som kjøpte mest norsk sjømat i årets tre første måneder.

Totalt ble det eksportert norsk sjømat for 23 milliarder kroner til EU i første kvartal. Det er en vekst på 1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Volumvekst og verdirekorder

Første kvartal ga verdirekord for kvalitetsmerket skrei, snøkrabbe og ørret.

- Volumet for disse tre artene er betydelig større enn tidligere år, noe som har bidratt til å løfte eksportverdien. Det har blant annet ført til at verdien av snøkrabbeeksporten i første kvartal var høyere enn eksporten av kongekrabbe. Det har kun skjedd en gang tidligere, sier Christian Chramer.

Fakta om sjømateksporten i første kvartal

• Norge eksporterte sjømat til totalt 137 land i første kvartal. Det er syv flere enn i samme periode i fjor
• Polen, Danmark og USA var de største markedene for norsk sjømateksport i første kvartal

Slik var sjømateksporten i mars

• Norge eksporterte sjømat for 13,6 milliarder kroner i mars
• Det er en nedgang på 2,2 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor

Fall i volum og verdi for laks

• Norge eksporterte 246 560 tonn laks til en verdi av 27,9 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien falt med 709 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 6 prosent
• Polen, Frankrike og Danmark var de største markedene for laks i første kvartal

- Verdifallet for laks skyldes først og fremst redusert produksjon og lavere slaktevolum. Årsaken er blant annet lavere sjøtemperaturer sammenlignet med samme periode i fjor. Økt eksport av filet på bekostning av hel fisk bidrar også til volumfallet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Svenskene spiser mer laks

Lakseeksporten til Sverige fikk seg et verdimessig løft i første kvartal. Spesielt er økningen stor for fryst filet.

- Vi ser at svenske konsumenter spiser mer laks igjen, og trenden er definitivt positiv. Framfor alt kjøper de mer fryst laks til hjemmekonsum. Det er gledelig og skyldes nok i første rekke at mange ønsker å spise sunnere, sier Manager Sverige i Norges sjømatråd, Charlotte Rapp.

Størst verdivekst til Danmark

Danmark hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 142 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Danmark endte på 24 022 tonn, noe som er 8 prosent høyere enn første kvartal i fjor

Slik var lakseeksporten i mars

• Norge eksporterte 81 900 tonn laks til en verdi av 9,3 milliarder kroner i mars
• Verdien falt med 1,8 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 12 prosent sammenlignet med mars i fjor

Rekordkvartal for ørret

• Norge eksporterte 13 942 tonn ørret til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien økte med 273 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 39 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i første kvartal

- Økt satsing på ørret har gitt vekst i produksjonsvolum og eksportvolum i årets tre første måneder. Mens det var vekst for fersk filet for laks, er det fersk hel fisk som øker for ørret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Størst verdivekst til Ukraina

Ukraina hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 218 millioner kroner, eller 407 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Ukraina endte på 3 076 tonn, noe som er 374 prosent høyere enn første kvartal i fjor.

Slik var ørreteksporten i mars

• Norge eksporterte 4 700 tonn ørret til en verdi av 488 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 18 prosent

Nedgang for fersk torsk

• Norge eksporterte 18 454 tonn fersk torsk til en verdi av 1,2 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien falt med 181 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 19 prosent
• Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i første kvartal

Med nedgang i torskekvoten var landingene av fersk torsk i første kvartal betydelig lavere enn i fjor. Dette ga også utslag i lavere eksportvolum.

For fersk villtorsk falt eksportvolumet med 22 prosent, eller 4 400 tonn, til totalt 15 200 tonn, mens verdien falt 18 prosent, til 994 millioner kroner.

Laveste eksportvolum på 12 år

- Vi må tilbake til 2012 for å finne et lavere eksportvolum av fersk villtorsk i et første kvartal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Fersk oppdrettstorsk økte 6 prosent i volum, eller 180 tonn, til totalt 3 250 tonn. Eksportverdien økte med 23 prosent, til 180 millioner kroner.

- Målt i verdi sto oppdrettstorsk for 15 prosent av eksporten av fersk torsk i første kvartal, forklarer Brækkan.

Størst verdivekst til Spania

Spania hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 38 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Spania endte på 2 523 tonn, noe som er 28 prosent høyere enn første kvartal i fjor.

- Mens både villtorsk og oppdrettstorsk økte i volum til Spania i første kvartal, var det villtorsken som økte mest, med en volumvekst på 47 prosent, til totalt 1 530 tonn. Oppdrettstorsk utgjorde 40 prosent av eksportverdien av fersk torsk til Spania i første kvartal, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Slik var eksporten av fersk torsk i mars

• Norge eksporterte 7 500 tonn fersk torsk til en verdi av 481 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 160 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 33 prosent sammenlignet med mars i fjor

Rekordkvartal for skrei

• Norge eksporterte 4 080 tonn skrei til en verdi av 278 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 35 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 16 prosent
• Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for skrei i første kvartal

Det var rekordhøy eksportverdi for skrei i et enkeltkvartal, 34 millioner kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i første kvartal 2020.

- Også eksportvolumet er betydelig større enn tidligere år. Vi må tilbake til 2020 for å finne forrige kvartal med et høyere eksportvolum av skrei, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Sterk vekst til Spania

Spania hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 36 millioner kroner, eller 66 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Eksportvolumet til Spania endte på 1 452 tonn, noe som er 64 prosent høyere enn første kvartal i fjor.

- Med en måned igjen av skreisesongen har vi allerede oppnådd er rekordhøyt eksportvolum for direkteeksport av skrei til Spania. Forrige rekord var i 2020, hvor eksportvolumet for hele skreisesongen endte på 1 280 tonn, forklarer Brækkan.

Slik var skreieksporten i mars

• Norge eksporterte 1 600 tonn skrei til en verdi av 102 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 6 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 7 prosent sammenlignet med mars i fjor

Verdifall for fryst torsk

• Norge eksporterte 18 583 tonn fryst torsk til en verdi av 1 milliard kroner i første kvartal
• Verdien falt med 28 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 1 prosent
• Storbritannia, Vietnam og Kina var de største markedene for fryst torsk i første kvartal

Storbritannia fortsetter å være vårt største marked for fryst torsk, med en økning i eksportvolum på 310 tonn i første kvartal, eller 8 prosent, mens eksporten til Kina faller videre.

Rekordlavt volum til Kina

- Vi må tilbake til 2010 for å finne et første kvartal med et lavere eksportvolum til Kina, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Eksportvolumet til Kina endte på 4 000 tonn, noe som er 1 000 tonn lavere enn første kvartal i fjor.

Størst verdivekst til Vietnam

- Vietnam var landet med størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 140 millioner kroner, eller 262 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor, forklarer Brækkan.

Eksportvolumet til Vietnam endte på 4 062 tonn, noe som er 262 prosent høyere enn første kvartal i fjor. Det er det høyeste eksportvolumet av fryst torsk til Vietnam noensinne i et enkelt kvartal.

Slik var eksporten av fryst torsk i mars

• Norge eksporterte 5 500 tonn fryst torsk til en verdi av 320 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 15 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet er uendret fra mars i fjor

Svakt kvartal for klippfisk

• Norge eksporterte 19 525 tonn klippfisk til en verdi av 1,2 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien falt med 170 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 9 prosent
• Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i første kvartal

Eksportvolumet for klippfisk av torsk økte 1 prosent, eller 60 tonn, til totalt 4 890 tonn i første kvartal. Eksportverdien økte 5 prosent, tilt 571 millioner kroner.

Fallende priser for klippfisk av sei

For klippfisk av sei falt volumet 10 prosent, eller 1 480 tonn, til totalt 12 860 tonn. Eksportverdien falt 23 prosent til 529 millioner kroner.

- Gjennomsnittlig eksportpris for klippfisk av sei endte på 41 kroner, noe som er det laveste siden første kvartal 2022. Klippfisk av sei har nå opplevd fallende priser de tre siste kvartalene, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Positiv utvikling til Portugal

Utviklingen i eksporten til vårt største klippfiskmarked Portugal har vært positiv i første kvartal.

- Portugal var landet med størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 56 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor, forklarer Brækkan.

Spenning knyttet til effekten av momskutt

Eksportvolumet til Portugal endte på 3 459 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn første kvartal i fjor. Av dette var 97 prosent klippfisk av torsk.

- Myndighetenes midlertidige momskutt på klippfisk og en rekke andre matvarer utløp ved nyttår, og det har vært spenning rundt hvordan dette ville påvirke dagligvareprisene og konsumet i 2024, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Trond Rismo.

Høye priser kan påvirke konsumet

Han venter nå i spenning på resultatene for påskesalget.

- Til tross for at økte eksportvolum i første kvartal gir grunn til optimisme, forventer vi likevel at høye priser kan påvirke konsumet. Samtidig har Portugals sentralbank oppjustert forventningene til den økonomiske utviklingen i 2024, noe som vil være positivt for etterspørselen etter klippfisk, forklarer Rismo.

Slik var klippfiskeksporten i mars

• Norge eksporterte 5 100 tonn klippfisk til en verdi av 322 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 21 prosent

Verdivekst for saltfisk

• Norge eksporterte 6 697 tonn saltfisk til en verdi av 537 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 42 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 1 prosent
• Portugal, Hellas og Spania var de største markedene for saltfisk i første kvartal

Selv med kvotenedgang er eksportvolumet for saltfisk av torsk på samme nivå som i første kvartal i fjor.

En høyere andel stor torsk i årets landinger, som i stor grad går til salting, samt god etterspørsel ute i markedene bidrar positivt.

Økte kapitalkostnader og høye råstoffpriser

- Samtidig bidrar økte kapitalkostnader og høye råstoffpriser til usikkerhet for produsenter av både saltfisk og andre konvensjonelle produkter, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Portugal hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 48 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 3 547 tonn, noe som er 3 prosent lavere enn første kvartal i fjor.

Slik var saltfiskeksporten i mars

• Norge eksporterte 3 100 tonn saltfisk til en verdi av 307 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 30 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 10 prosent sammenlignet med mars i fjor

Svakt kvartal for tørrfisk

• Norge eksporterte 1 062 tonn tørrfisk til en verdi av 274 millioner kroner i første kvartal
• Verdien falt med 6 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 10 prosent
• Italia, Kroatia og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i første kvartal

Slik var tørrfiskeksporten i mars

• Norge eksporterte 239 tonn tørrfisk til en verdi av 58 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 25 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 25 prosent

Nedgang for sild

• Norge eksporterte 62 778 tonn sild til en verdi av 1,1 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien falt med 139 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 23 prosent
• Polen, Danmark og Litauen var de største markedene for sild i første kvartal

De totale landingene av sild falt fra 170 000 tonn i første kvartal i fjor til 96 000 tonn i samme periode i år.

Forventet utvikling

- Dette er en nedgang på 44 prosent, som også er forklaringen på nedgangen i eksporten. Utvikling er forventet gitt at kvoten for NVG-sild, som det i all hovedsak fiskes på i denne perioden, gikk ned med 130 000 tonn eller 35 prosent fra i fjor til i år, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Prisene har stagnert

Redusert tilførsel, bra etterspørsel og en svak krone har drevet prisene oppover på sildeproduktene over lengre tid.

- Nå ser det imidlertid ut at prisene på flere viktige produkter har stagnert, og på noen produkter også falt noe, forklarer Johnsen.

Slik var eksporten av sild i mars

• Norge eksporterte 25 400 tonn sild til en verdi av 370 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 30 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 3 prosent

Ndgang for makrell

• Norge eksporterte 46 895 tonn makrell til en verdi av 1,1 milliarder kroner i første kvartal
• Verdien falt med 320 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 35 prosent
• Sør-Korea, Vietnam og Japan var de største markedene for makrell i første kvartal

I likhet med for sild, er det også reduserte fangster for makrell som følge av reduserte kvoter.

Storbritannia har innført restriksjoner

- Det er hovedsakelig utenlandske båter som lander makrell i Norge i første kvartal, og her har Storbritannia innført en begrensing på hvor stor andel av kvoten en båt kan lande i utlandet. Dette, sammen med redusert kvote, gjorde at landingene i Norge gikk ned fra 48 000 tonn i første kvartal i fjor til 35 000 tonn i samme periode i år, en nedgang på 27 prosent, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Prisene stagnerer

På samme måten som redusert tilførsel og bra etterspørsel har økt prisene på sild, så har de samme faktorene gjort seg gjeldende for makrell og gitt rekordhøye priser, både i norske kroner, men også i de viktigste kjøperlandenes valuta (Japan og Sør-Korea).

- I likhet med for sild, ser vi nå at prisene stagnerer og faller litt fra februar til mars, sier Jan Eirik Johnsen.

Slik var makrelleksporten i mars

• Norge eksporterte 9 900 tonn makrell til en verdi av 238 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 79 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 36 prosent sammenlignet med mars i fjor

Fall i volum og verdi for kongekrabbe

• Norge eksporterte 380 tonn kongekrabbe til en verdi av 216 millioner kroner i første kvartal
• Verdien falt med 28 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Volumet falt med 22 prosent
• USA, Canada og Spania var de største markedene for kongekrabbe i første kvartal

Volumnedgangen skyldes lavere landinger, som følge av lavere kvote og et utfordrende fiskeri på starten av året.

Utvidet fredningsperiode

- I tillegg er det en utvidet fredningsperiode for kongekrabben til både mars og april, der det i fjor var kun i april. Dermed ble det eksportert bare 34 tonn i mars, noe som er en nedgang på 78 prosent, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.

Med lavere tilgjengelighet og økt etterspørsel i markedene som ikke importerer russisk krabbe, har prisene på levende og fryst kongekrabbe begynt å øke igjen.

For levende kongekrabbe ble rekordprisen fra februar slått i mars, med en pris på 681,47 kroner. Prisen på fryst kongekrabbe i en mars-måned er historisk høy med 750,53 kroner, kun slått av mars 2022.

Økt etterspørsel etter fryst kongekrabbe i USA

- Andelen eksport av fryst kongekrabbe har økt fra 23 prosent til 43 prosent i første kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er hovedsakelig grunnet økt etterspørsel etter fryst kongekrabbe i USA, da de i fjor hadde fylt opp varelagrene med russisk krabbe før sanksjonene trådte i kraft, men som nå er tilnærmet tomme, forklarer Danielsen.

USA var det største markedet for både fryst og levende kongekrabbe i første kvartal, og hadde også størst verdivekst sammenlignet med samme periode i fjor.

Totalt ble det eksportert for 125 millioner kroner til USA, en økning på 50 millioner kroner, eller 66 prosent.

Eksportvolumet til USA endte på 210 tonn, noe som er 42 prosent høyere enn første kvartal i fjor.

Slik var kongekrabbeeksporten i mars

• Norge eksporterte 34 tonn kongekrabbe til en verdi av 24 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 60 millioner kroner, eller 72 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 78 prosent sammenlignet med mars i fjor

Rekordhøy eksportverdi for snøkrabbe

• Norge eksporterte 4 511 tonn snøkrabbe til en verdi av 495 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 200 millioner kroner, eller 68 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 59 prosent
• USA, Danmark og Nederland var de største markedene for snøkrabbe i første kvartal

Det er rekordhøy eksportverdi for snøkrabbe i et enkeltkvartal, 73 millioner kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i andre kvartal 2021.

Økte landinger og økt eksport

- Rekordverdien skyldes først og fremst en økning i både landinger og eksport. Snøkrabbefisket ble stoppet allerede med virkning fra 19. mars. Aldri før har fangstsesongen vært så kort. Når kvoten i tillegg har økt fra 7 117 til 9 753 tonn i år, ble det eksportert rekordhøye volum i første kvartal, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.

Historisk lave priser

I februar og mars har også gjennomsnittsprisen på fryst snøkrabbe økt med 7,25 kroner, eller 7 prosent.

- Dette er en positiv utvikling, til tross for at prisen fremdeles ligger på et historisk lavt nivå. Gjennomsnittsprisen på fryst snøkrabbe i første kvartal var 109,42 kroner, opplyser Danielsen.

USA er største marked

USA var det største markedet for norsk snøkrabbe i første kvartal, med en totalverdi på 177 millioner kroner, noe som er en økning på 27 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

- Det største snøkrabbefiskeriet i Canada starter ikke før i april, og dette hjelper på etterspørselen i USA etter norsk snøkrabbe på starten av året, sier Marte Sofie Danielsen.

Snøkrabbeeksporten til Europa har også mer en doblet seg i første kvartal sammenlignet med i fjor. Dette har i all hovedsak gått til Danmark og Nederland, som er hub- og videreprosesseringsmarkeder.

Slik var snøkrabbeeksporten i mars

• Norge eksporterte 1 800 tonn snøkrabbe til en verdi av 200 millioner kroner i mars
• Verdien økte med 54 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Det er en vekst i volum på 26 prosent sammenlignet med mars i fjor

Vekst i volum og verdi for reker

• Norge eksporterte 4 340 tonn reker til en verdi av 286 millioner kroner i første kvartal
• Verdien økte med 15 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
• Det er en vekst i volum på 6 prosent
• Sverige, Danmark og Storbritannia var de største markedene for reker i første kvartal

I første kvartal var fryste pillede reker det største produktet verdimessig. Det er en nedgang på 27 prosent i eksportverdien av fryste pillede reker i pakning over 2 kg, som hovedsakelig går til UK og storhusholdning i Sverige.

Sverige er største marked

- Det er derimot en økning i eksporten av fryste pillede reker i pakning under 2 kg på 7 prosent, som for det meste har gått til dagligvare i Sverige, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.

Sverige er det største markedet for norske reker totalt i første kvartal, med en eksportverdi på 77 millioner kroner. Dette er en nedgang på 7 prosent, noe som skyldes lavere volum totalt, men også lavere priser på fryste pillede reker.

Produksjonen og eksporten av fryste kokte skallreker fortsetter å øke.

- Størst verdivekst er det for fryste kokte skallreker, med en økning på 505 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. Totalt ble det eksportert fryste, kokte skallreker for 84,8 millioner kroner første kvartal, sier Danielsen.

Danmark har sterkest vekst

I første kvartal er det hub-markedet Danmark som er det største markedet for fryste kokte skallreker.

På grunn av dette er også Danmark det største vekstmarkedet for reker i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 31 millioner kroner, eller 139 prosent.

Eksportvolumet til Danmark endte på 967 tonn, noe som er 104 prosent høyere enn første kvartal i fjor.

Slik var rekeeksporten i mars

• Norge eksporterte 1 100 tonn reker til en verdi av 89 millioner kroner i mars
• Verdien falt med 5 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med mars i fjor
• Volumet falt med 19 prosent sammenlignet med mars i fjor