Handlingsplan for drukningsforebygging:
- Hvorfor har dette tatt 20 måneder?
Redningsselskapet mener regjeringens nye handlingsplan for drukningsforebygging minner mer om en statusrapport, med vage tiltak og lite forpliktelser.
Publisert
Sist oppdatert
Onsdag kom regjeringen med en ny handlingsplan for drukningsforebygging. I følge regjeringen følger den opp regjeringens nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet fra 2023. Til Kystmagasinet stiller generalsekretær i Redningsselskapet Grete Herlofsen seg kritisk til planen.
– For oss i Redningsselskapet fremstår dette mer som en statusrapport enn en handlingsplan. Denne handlingsplanen gir ikke svar på hva regjeringen faktisk skal gjøre i morgen, som de ikke allerede gjør i dag. Vi savner datoer, rammer og konkrete tidslinjer knyttet til handlingsplanens varighet og gjennomføring. Så hvorfor har dette arbeidet tatt 20 måneder etter at nullvisjonen ble lansert?
Hun mener tiltakene som er skissert i handlingsplanen fremstår som vage og lite forpliktende.
- RS har aktivt bidratt med forslag til tiltak og delt kompetanse. Men i handlingsplanen er det ingen konkrete forpliktelser til bedre svømmeopplæring/økt vannkompetanse, eller målrettede tiltak for eldre og minoriteter. Den sier heller ikke noe om hvordan Norge skal følge opp anbefalingene fra FNs og WHOs resolusjoner om drukningsforebygging, sier Herlofsen.
Justisminster Astri Aas-Hansen skrøt av de ideele redningsorganisasjonene, og viktigheten av samarbeid mellom de og myndighetene, men RS savner konkret annerkjennelse av et prosjekt de annser som svært viktig.
- Gjennom Flyte har over 20 frivillige organisasjoner gått sammen for å koordinere det drukningsforebyggende arbeidet bedre. Likevel nevnes ikke dette viktige initiativet som en del av løsningen.
Regjeringen peker på at de har økt støtten til blant andre Redningsselskapet. RS mener ikke midlene bidrar til formålet med handlingsplanen.
- Handlingsplanen inneholder en oppramsing av dagens statsstøtte til den frivillige redningstjenesten, men dette er midler som i hovedsak understøtter reaktiv beredskap, ikke forebygging.
