Ny, kraftig vekst i sjømateksporten

- Vi har aldri tidligere opplevd en så høy eksportverdi i en februar-måned. Det skyldes kombinasjonen av en svak krone målt mot euro og dollar, høye laksevolum og en sterk verdivekst til USA, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Størst økning til USA

USA hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 548 millioner kroner, eller 52 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. I årets første to måneder har dermed verdiveksten til USA vært på 985 millioner kroner.

- Februar var tidenes beste eksportmåned til USA. Det er først og fremst økt verdi for laks, snøkrabbe, kongekrabbe, ørret og makrell som har bidratt til det. Selv om frykten for innføring av tollbarrierer gir en viss uro i markedet, er ikke dette hovedforklaringen til den kraftige veksten, sier Chramer.

Flere faktorer har bidratt 

Han trekker frem følgende faktorer som var med og løftet verdien av den norske sjømateksporten til USA i februar:

• Det er laks som er den største arten til USA. I februar var det en vekst i både volum og verdi på over 50 prosent til dette markedet.
• Økte slaktevolum har ført til mer tilgjengelig stor fisk på rundt 5-6 kilo. Dette er en ettertraktet størrelse i det amerikanske markedet.
• Ettersom Alaska har solgt all sin fangst og Russland er sanksjonert, er Norge nå den eneste leverandøren av kongekrabbe til USA. Det har ført til rekordhøye eksportpriser på fryst kongekrabbe.
• Den norske kronen har svekket seg mot dollaren sammenlignet med februar i fjor. Det har løftet verdien målt i norske kroner.

Fortsatt usikkerhet rundt økte tollsatser

- Usikkerheten knyttet til innføring av tollbarrierer er fortsatt stor. Sammen med norske myndigheter følger vi nøye med på utviklingen, sier Christian Chramer.

otalt 11 prosent av eksporten av norsk sjømat i februar gikk til USA. Det er den høyeste andelen i en enkeltmåned siden 1980-tallet. Til sammenligning gikk 62 prosent av sjømateksporten til EU, mens 21 prosent gikk til Asia. 

Slik var eksporten av norsk sjømat i februar

• De største markedene for norsk sjømateksport i februar var USA, Polen og Danmark
• Det ble eksportert sjømat til totalt 118 land i februar. Dette er 1 flere enn februar i fjor.

Sterk volumvekst for laks

• Norge eksporterte 89 177 tonn laks til en verdi av 9,1 milliarder kroner i februar
• Verdien økte med 185 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 14 prosent
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i februar

USA hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 340 millioner kroner, eller 50 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. 

Eksportvolumet til USA endte på 6 539 tonn, noe som er 57 prosent høyere enn samme måned i fjor. 

Bedre produksjonsforhold

- Vi må se volumveksten i sammenheng med en forbedring i produksjonsforhold i Norge. Høyere sjøtemperaturer og mindre vintersår har gitt økte slaktevolum og en høyere kvalitet på fisken sammenlignet med i februar i fjor. Det har hatt en positiv effekt på eksporten til oversjøiske markeder som Asia og USA, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Kina var det nest største vekstmarkedet for laks i februar. Sammenlignet med samme måned i fjor var økningen på 109 millioner kroner, eller 25 prosent. Totalt ble det eksportert laks fra Norge til Kina for 537 millioner kroner i februar. 

Norsk laks har tatt markedsandeler i Kina

- Det er underliggende vekst i det kinesiske markedet. I tillegg har norsk laks tatt markedsandeler, blant annet fordi det er mer tilgjengelig stor laks fra Norge. Det kinesiske laksemarkedet vokser spesielt sterkt i dagligvarehandelen og i mellomstore byer der laks fortsatt er et relativt nytt og eksotisk produkt, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

Sterk måned for ørret

• Norge eksporterte 5 979 tonn ørret til en verdi av 563 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 117 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 29 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i februar

Polen hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 23 millioner kroner, eller 102 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. 

Eksportvolumet til Polen endte på 546 tonn, noe som er 94 prosent høyere enn samme måned i fjor. 

- Lavere pris for ørret sammenlignet med laks gjør den mer attraktiv som råstoff til både røkte og ferske produkter i Polen. Andelen ørret av total laksefiskeksport til Polen var likevel kun på 4 prosent i februar, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. 

Stort fall for fersk torsk

• Norge eksporterte 4 815 tonn fersk torsk til en verdi av 398 millioner kroner i februar
• Verdien falt med 65 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 35 prosent
• Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i februar

Selv om landingene av fersk torsk tok seg godt opp i løpet av måneden, falt volumet med over 30 prosent sammenlignet med februar i fjor. 

- Lavere landinger kombinert med en norsk landindustri som kjemper en stadig tøffere kamp om råstoff for produksjon av filet, saltfisk, klippfisk og tørrfisk, bidro til en kraftig nedgang i eksportvolumet av fersk villtorsk i februar, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Forventet volumnedgang

For fersk villtorsk falt eksportvolumet 48 prosent, til 3 301 tonn, mens eksportverdien falt 27 prosent, til 296 millioner kroner.

- Selv om det er en drastisk nedgang i volum, er det ikke overraskende i lys av den store kvotenedgangen på torsk i år, forklarer Brækkan.

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 37 prosent, til 1 514 tonn, mens eksportverdien økte 69 prosent, til 102 millioner kroner. Oppdrettstorsken utgjorde 26 prosent av eksportverdien av fersk torsk i februar.

Stor nedgang for kvalitetsmerket skrei

Norge eksporterte 933 tonn kvalitetsmerket skrei til en verdi av 88 millioner kroner i februar. Verdien falt med 39 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Volumet falt med 51 prosent. Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for kvalitetsmerket skrei i februar. Nedgangen i landinger gir også utslag i eksportvolumet av kvalitetsmerket skrei. 

- Som vanlig er det transittmarkedet Danmark som er det største destinasjonsmarkedet. Derfra pakkes skreien om og går videre ut til viktige markeder i land som Spania, Tyskland og Frankrike, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I likhet med tidligere år økte eksportvolumet betydelig fra januar til februar. Eksportprisen følger samme sesongmønster som i fjor, med en nedgang sammenlignet med januar måned. 

Sterk verdivekst for fryst torsk

• Norge eksporterte 4 912 tonn fryst torsk til en verdi av 407 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 93 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 8 prosent
• Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i februar

Kina hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 76 millioner kroner. Det er en tidobling fra svært lave volum i samme måned i fjor. 

Eksportvolumet til Kina endte på 1 072 tonn, noe som er en økning på 181 tonn sammenlignet med februar i fjor.

En betydelig andel av den norske torsken som eksporteres til Kina blir bearbeidet og re-eksportert til USA. 

Vanlig med store svingninger

- Med USAs innføring av økte tollsatser på import fra Kina, kan det virke overraskende med en så stor vekst til Kina i februar. Store svingninger i eksportvolum i enkeltmåneder er imidlertid vanlig, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I januar var det en sterk nedgang i eksporten til Kina, og hittil i år har eksportvolumet for fryst hel torsk til Kina falt med 4 prosent. 

- Vi må derfor se utviklingen over lengre tid for å kunne vurdere konsekvensene av de økte tollsatsene, forklarer Brækkan.

God utvikling til Storbritannia

Storbritannia fortsetter også den sterke utviklingen, med 9 prosent volumvekst og 46 prosent høyere eksportverdi i februar. Totalt ble det eksportert 1 631 tonn fryst torsk til Storbritannia i februar, til en eksportverdi på 150 millioner kroner. 

- En lavere inflasjon og noe bedret lønnsvekstutvikling kan ha bidratt til å løfte etterspørselen etter fryst torsk i Storbritannia, sier Eivind Hestvik Brækkan.

- UK er et marked hvor våre hvitfiskarter med torsk og hyse er sterkt forankret i både dagligvarehandelen og food service med fish & chip. På tross av betydelig lavere kvoter viser februartallene den svært viktige posisjonen som dette markedet har for torsk, og fryst hel torsk spesielt, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen. 

Vekst for klippfisk

• Norge eksporterte 7 090 tonn klippfisk til en verdi av 520 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 164 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 32 prosent
• Portugal, Den dominikanske republikk og Brasil var de største markedene for klippfisk i februar

For klippfisk av sei økte eksportvolumet 34 prosent, til 4 401 tonn, mens eksportverdien økte 78 prosent, til 233 millioner kroner. 

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 9 prosent, til 1 709 tonn, mens eksportverdien økte 9 prosent, til 232 millioner kroner.

Brasil hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 78 millioner kroner, eller 376 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Brasil endte på 1 176 tonn, noe som er 262 prosent høyere enn samme måned i fjor. Økningen til Brasil var fordelt over alle arter, med økt volum av klippfisk av både torsk, sei, lange og brosme i februar. 

Svak februar for saltfisk

• Norge eksporterte 1 400 tonn saltfisk til en verdi av 122 millioner kroner i februar
• Verdien falt med 35 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 41 prosent
• Hellas, Portugal og Spania var de største markedene for saltfisk i februar

Kvotenedgangen gir også utslag i lavere eksportvolum av saltfisk av torsk. 

Eksportvolumet av saltet hel torsk i februar var kun 656 tonn, noe som er nesten en halvering fra samme måned i fjor. 

Det har aldri tidligere blitt registrert et eksportvolum under 1 000 tonn i en februar måned.

Torsk taper terreng for andre arter

- Hittil i år er hele 40 prosent av eksportverdien av saltfisk fra andre arter enn torsk. Aldri tidligere har andre arter utgjort en så høy andel av eksporten av saltfisk etter årets to første måneder, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Lange utmerker seg som nest største art, med en eksportverdi på 61 millioner kroner i januar og februar, noe som utgjør 32 prosent av den totale eksportverdien av saltfisk hittil i år.

Nedgang i verdi og volum for tørrfisk

• Norge eksporterte 320 tonn tørrfisk til en verdi av 103 millioner kroner i februar
• Verdien falt med 8 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 18 prosent
• Italia, Kroatia og USA var de største markedene for tørrfisk i februar

Italia hadde størst verdivekst i februar, med en økning i eksportverdi på 3 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. 

Eksportvolumet til Italia endte på 223 tonn, noe som er 11 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Det er rekordhøy pris på hel tørrfisk av torsk med 352 kroner per kg, 7 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var måneden før. 

Krevende for tørrfisknæringen

- Selv med rekordhøye tørrfiskpriser er det en krevende situasjon for tørrfisknæringen. En kraftig økning i råstoffpriser har skapt betydelig usikkerhet om det er mulig å oppnå en tilstrekkelig pris på tørrfisken ute i markedene. Det er derfor usikkert hvor mye tørrfisk som vil bli produsert i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Solid vekst for sild

• Norge eksporterte 26 666 tonn sild til en verdi av 504 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 180 millioner kroner, eller 56 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 44 prosent
• Danmark, Tyskland og Polen var de største markedene for sild i februar

Volumveksten henger sammen med økte landinger så langt i år og en periodisering av leveranser.

- Det ble levert store kontrakter til tysk hermetikkindustri i februar, noe som ga en kraftig vekst i eksporten til Tyskland. Her var det en økning på 533 prosent i volum og 564 prosent i verdi sammenlignet med februar i fjor, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Prisnedgang fra januar til februar

Det var en redusert snittpris, i og med at det er fryst flaps (to fileter som henger sammen) av nordsjøsild som leveres til en lavere pris enn det som ellers er hovedproduktet (fryst skinnfri filet av norsk vårgytende sild). 

- Det er ellers en prisnedgang på flere av filetproduktene fra januar til februar, og det meldes fra eksportørene at man møter motstand på de prisnivåene som sildeproduktene ligger på i dag, sier Johnsen.

Eksportveksten for marinerte sildeprodukter fortsetter

Veksten i eksporten av marinerte sildeprodukter i januar fortsatte også i februar.

- Etter at tollavtalen med EU trådde i kraft fra 1. januar, har det vært en gledelig økning i eksporten, etter at denne har vært hemmet over lang tid. I februar var det en økning i eksporten av eddikmarinerte produkter på over 300 prosent i volum og over 400 prosent i verdi sammenlignet med samme periode i fjor, sier Jan Eirik Johnsen. 

Stor verdiøkning for makrell

• Norge eksporterte 18 067 tonn makrell til en verdi av 567 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 88 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 11 prosent
• Sør-Korea, Vietnam og Kina var de største markedene for makrell i februar

Den norske makrelleksporten preges av en stram tilførselsside både av atlantisk makrell og stillehavsmakrell i de største mottakerlandene samtidig som etterspørselen er god. 

- Dette driver prisene oppover, og i februar passerte snittprisen for makrell under 600 gram, som står for det aller meste av eksporten, 30 kroner kiloen. Det har aldri skjedd før, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Høye priser er krevende i Japan og Sør-Korea

I Japan og Sør-Korea, som er de to viktigste markedene for norsk makrell, er de høye prisene nå blitt krevende.

- Ikke bare har den importerte norske makrellen økt betydelig i pris, men den lokale makrellen har økt enda mer som følge av lave fangster og små størrelser som ikke passer til lokalt konsum. Derfor er det mange som uroer seg for at makrell er i ferd med å bli for dyr hverdagsmat for folk flest, sier Norges sjømatråds utsending til Japan og Sør-Korea, Johan Kvalheim. 

Historisk måned for kongekrabbe

• Norge eksporterte 223 tonn kongekrabbe til en verdi av 183 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 87 millioner kroner, eller 91 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 32 prosent
• USA, Kina og Canada var de største markedene for kongekrabbe i februar. 

Kvoteøkningen på 55 prosent og en sterk etterspørsel etter norsk kongekrabbe i det amerikanske markedet har ført til at landingene har økt i årets to første måneder. 

Eksporten i februar er en av de sterkeste noensinne for kongekrabbe, med en eksportverdi på over 183 millioner kroner, kun slått med 600 000 kroner i august 2023. Til sammenligning ble det da eksportert 395 tonn, mot 223 tonn i år.

Rekordhøye eksportpriser

- Den begrensede tilgjengeligheten av kongekrabbe i det amerikanske markedet har ført til rekordhøye eksportpriser på fryst kongekrabbe i februar, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

I snitt var prisen 985 kroner per kg, noe som er 72 kroner høyere enn forrige rekordmåned i januar 2025. 

Eksportvolumet økte med 61 prosent, til 143 tonn, og hele 96 prosent av eksportvolumet på fryst kongekrabbe endte i det amerikanske markedet.

- Amerikanerne ser ikke ut å miste appetitten for kongekrabbe selv med skyhøye priser og mye uroligheter i markedet. Mange ville nok sikre seg volumer fra Norge før man går inn i to måneder med stopp i det regulerte fisket før det gjenopptas igjen i mai, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen. 

Volumfall og sterk verdivekst for snøkrabbe

• Norge eksporterte 1 923 tonn snøkrabbe til en verdi av 473 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 188 millioner kroner, eller 66 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 26 prosent
• USA, Danmark og Japan var de største markedene for snøkrabbe i februar

Eksporten av snøkrabbe hadde den sterkeste enkeltmåneden noensinne, med en eksportverdi på 188 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned i februar 2024. 

- Til sammenligning var både landingene og eksportvolumene 26 prosent høyere i februar i fjor enn i år, men prisene var ikke i nærheten av det nivået de ligger på nå, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Mangel på snøkrabbe på lager i USA

Det har aldri før blitt eksportert så store volum til en gjennomsnittlig eksportpris på 246 kr per kg, en prisøkning på 127 prosent sammenlignet med februar i fjor. 

- Mangel på snøkrabbe på lager i USA og en forventning om kvotenedgang i Kanada har bidratt til økt etterspørsel etter norsk snøkrabbe i det amerikanske markedet og økte priser for alle størrelser, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Anne-Kristine Øen.

Norge og Alaska er de eneste leverandørene til USA

Norge og Alaska er frem til kanadisk sesongstart de eneste leverandørene av snøkrabbe til det amerikanske markedet. 

- De første volumene fra årets fiske har nå ankommet markedet, men de store volumene fra Norge kommer først rundt midten av mars, forklarer Voraa. 

USA var både den største mottakeren av snøkrabbe i februar, med en andel på 51 prosent, og det største vekstmarkedet med en økning i eksportverdien på 108 millioner kroner, eller 85 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. 

Eksportvolumet til USA endte på 971 tonn, noe som er 11 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Solid februar for reker

• Norge eksporterte 2 827 tonn reker til en verdi av 155 millioner kroner i februar
• Verdien økte med 47 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 88 prosent
• Danmark, Sverige og Storbritannia var de største markedene for reker i februar

Februar var nok en sterk måned for rekeeksporten. Den største volum- og verdiveksten hadde eksporten av fryste rå industrireker til Island og Danmark.

- Med nedadgående tilførsel på Grønland blir en stadig større andel av den danske importen og eksporten erstattet av kaldtvannsreker fra andre leverandørland. Store deler av eksporten av fryste, kokte skallreker ble også sendt til Danmark før det meste går videre til andre markeder, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Pillede reker var største produkt

Det største produktet målt i verdi er bearbeidede reker, også kalt pillede reker. Eksportverdien endte på 71 millioner kroner, noe som er en økning på 19 millioner sammenlignet med februar i fjor. 

Eksportvolumet endte på 722 tonn, hvor Storbritannia var største mottaker med 271 tonn, en økning på 82 tonn eller 43 prosent fra februar i fjor. 

- Dette betyr at Storbritannia fortsetter å vokse som rekemarked og nå er det største markedet for norske pillede reker hittil i år, sier Voraa.