Oslofjorden kan fortsatt reddes

På en paneldebatt under Arendalsuka om fjordens fremtid, presenterte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) seks nødvendige tiltak for å kunne friskmelde Oslofjorden. Konklusjonen er at det ikke finnes noen rask løsning for å redde fjorden, men at nødvendige og målrettede tiltak på sikt vil kunne føre til en friskmelding.

Oslofjorden er ikke død, slår NIVAs administrerende direktør, Pål Molander, fast. Men han streker under at det å kunne friskmelde fjorden vil kreve både vilje og ressurser, og ikke minst målrettede og kunnskapsbaserte tiltak.

NIVAs omfattende overvåkningsdata av Oslofjorden viser at fjorden også tidligere har hatt store problemer, men at det har vært mulig å snu den negative utviklingen gjennom riktig innsats. Men dette krever handling, og det haster, slår seniorforsker og koordinator, Hele Frigstad, for NIVAs arbeid med Oslofjorden fast.

 NIVAs seks nødvendige tiltak for å kunne redde Oslofjorden, er først og fremst å redusere tilførsel av næringssalter og partikler fra land, noe som kraver oppgradering av avløpsrør, renseanlegg og innføring av nitrogenrensing i den ytre dele av fjorden, samt å minske avrenning fra jordbruk og skogbruk.

Et annet tiltak er å innføre strengere reguleringer på fiskeri, inkludert innføring av null-fiske områder, for å beskytte de gjenværende fiskebestandene. Innføring av et forbud mot bunntråling, spesielt i verneområder for å forhindre ytterligere skade på bunnøkosystemene, anses også som nødvendige tiltak.

Andre tiltak er å redusere utbygging i strandsonen, mer marint vern og restaurering av ødelagte naturtyper og tiltak mot klimaendringer. Reduksjon av klimaendringenes innvirkning på fjorden må gjøres ved å gjennomføre tiltak som håndterer økt avrenning og temperaturstigninger som følge av mer ekstremvær, mener NIVA.