KRONIKK:
– Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag: – Dette var flaut, Sandra Borch!
– Senterpartiet fremstår dessverre som svært lite opptatt av klimavennlig mat, og det til tross for at våre matvaner er noe av det som påvirker klimaet mest, skriver forfatterne av denne kronikken.
– Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) valgte å uttale til Dagbladet: «Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag.» Problemet med slike utsagn er ikke bare at de er veldig polariserende, men også at det oser av desperasjon. Full forståelse for at Senterpartiet ønsket oppmerksomhet rundt landsmøtet sitt, men dette ble bare flaut, og ikke minst i utakt med tiden.
Helse og klima må prioriteres i 2023
En matminister bør forholde seg til ernæringsrådene fra Helsedirektoratet. Deres første råd lyder som følger: «Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.»
At kroppene våre har mye bedre av fisk og grønnsaker enn bearbeidet og rødt kjøtt lærer vi på grunnskolen. Men utviklingen i samfunnet, med stadig flere livsstilsykdommer, tyder på at denne lærdommen holder på å gå i glemmeboken. Det er noe matministeren har all mulighet å ta tak i.
Heldigvis reagerte Fiskeri- og Havminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) på utsagnet, og minnet henne på sjømatens betydning for Norge. Sjømatnæringen produserer bærekraftig, klimavennlig og næringsrik mat. For eksempel har 25 porsjoner torsk eller 40 porsjoner sild samme klimaavtrykk som 1 porsjon storfekjøtt.
Enorme mengder, og potensialet er enda større!
Det eksporteres svimlende 15 milliarder sjømatmåltider hvert år, eller i overkant av 40 millioner måltider hver dag. Makrell, torsk, snøkrabbe, laks, sei og så videre, listen er lang.
Norsk sjømatnæring kan altså servere Norges befolkning syv sjømatmåltider hver dag hele året, så når det gjelder proteiner er vi i alle fall selvforsynte! I en verden der det blir stadig flere mennesker er vi helt avhengige av at proteiner fra kjøtt byttes ut med proteiner fra sjømat og grønnsaker. I dag kommer kun to prosent av maten vi mennesker spiser fra havet, det til tross for at havet dekker 70 prosent av overflaten på jorden og rommer 95 prosent av leveområdene på planeten vår. (WWF). Det er klart at sjømaten, med sitt lave klimaavtrykk, er en del av det grønne skifte.
Våre valg har betydning
Senterpartiet fremstår dessverre som svært lite opptatt av klimavennlig mat, og det til tross for at våre matvaner er noe av det som påvirker klimaet mest. Sandra sitt svar til Bjørnar når han påpeker at hun har glemt fisken er: «Jeg liker fesk! Det er bare at som landbruksminister så vil jeg gjerne slå et slag for norsk kjøtt, også.» Som landbruksminister kunne hun like gjerne slått et slag for grønnsaksbøndene, og som matminister må hun ikke glemme sjømaten!
Hva blir neste utspill?
Sandra fikk kanskje den oppmerksomheten rundt landsmøte som hun ønsket, og helt sikkert skryt fra egne rekker. Problemet er bare at det begynner å bli veldig tomt i egne rekker.
Oppslutningen til Senterpartiet har blitt mer enn halvert siden Stortingsvalget i 2021, så kanskje det er på tide å endre taktikk og retorikk?
Sjømatnæringen må også endre taktikk. Vi må bli mer synlige og flinkere å fremme den fantastiske maten vi leverer! Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det fra Norge i 2022 ble eksportert kjøtt og kjøttvarer for 324 millioner, mens det ble eksportert sjømat for 146.555 millioner (2). Med andre ord over 450 ganger mer sjømat enn kjøtt målt i verdi, og forskjellen er enda større hvis vi måler i antall måltider.
Så egentlig fortjener sjømatnæringen sitt eget departement, og det må vi posisjonere oss for!
