Makrellfiske
Norge og UK fortsetter makrell-samtalene til høsten
Norske myndigheter fortsetter makrell-forhandlingene med Storbritannia utover høsten. Inntil videre må norske fartøy holde seg unna britisk farvann.
Flere av ringnotfartøyene har meldt om en laber start på høstens makrell-eventyr ute i Norskehavet. Mye leiting, mange bomkast og svært variabelt fiske har vært statusen for mange av båtene.
Startet opp tidligere
Det kan skyldes været, med en del vind og ruskevær, som gjør at den står spredt og er vanskelig å finne. Tidvis har det vært mellom 70 og 90 fartøyer på feltet, og på innmeldingen ser man fangster mellom 150 og 500 tonn.
I august i fjor ble det fisket hele 149 000 tonn makrell (jfr Sildesalgslaget), mens det i år er fisket vel 90 000 tonn samme måned.
Også færøyske og islandske båter rapporterer om et labert fiske den siste tiden.
På grunn av manglende tilgang til fiske i britisk farvann, som tradisjonelt er gode makrellfelt, har flere fartøyer startet opp tidligere enn normalt – for å berge kvotene mens makrellen står i norsk sone.
Løsning for 2023
Dette var også tilfellet i fjor høst. Ingen avtale med britiske myndigheter betyr at når makrellen svømmer inn i britisk farvann er sesongen over for den norske flåten.
I juni kunne Nærings- og fiskeridepartementet opplyse om at forhandlingene mellom kyststatene Norge, Storbritannia, EU, Færøyene, Island og Grønland om en ny fordelingsnøkkel av makrellbestanden ville fortsette for fullt utover høsten, med sikte på å komme frem til en løsning for 2023 og fremover.
Ingen enighet ennå
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Ulriksen, forteller at kyststatene ennå ikke har kommet til enighet om fordeling av makrellbestanden. Noe som har ført til at det blir fisket mer makrell enn det som anses som optimalt.
– De vitenskapelige rådene viser at makrellbestanden er på vei nedover. Dette tar vi på største alvor, sier han.
– Vi har derfor lagt opp til utstrakte forhandlinger med de andre kyststatene gjennom høsten. Soneadgang vil sannsynligvis være en del av disse konsultasjonene.
Fisket går bra i norsk sone
Ulriksen mener adgang til fiske i UK-sonen selvfølgelig hadde vært en fordel, men at fisket etter makrell i norsk økonomisk sone går bra. Han viser til at det har vært tatt gode fangster de siste dagene (jfr uke 32). Stort sett tatt med not og at kvaliteten på makrellen er god.
– I fjor ble nesten hele makrellkvoten fisket, og med et lite unntak, foregikk dette fisket i norsk økonomisk sone. Det er årlig fleksibilitet på makrellkvoten og inntil 10 prosent kan overføres mellom år, opplyser han.
Nasjonal kvote
I mangel av en kyststatavtale fastsatte fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) en nasjonal kvote for 2022 som tilsvarte 35 prosent av anbefalt samlet fangst, som er på 794 920 tonn.
Den norske makrellkvoten ble fastsatt til 278 222 tonn, som var en nedgang på ca 7 prosent sammenlignet med 2021.
Ingen overraskelse
Daglig leder i Pelagisk forening, Mariann Frantsen, forteller at det var knyttet en viss bekymring til forhandlingene med Storbritannia i fjor.
– Selv om utfallet ikke kom som noen overraskelse så er resultatet likevel svært beklagelig. Men fiskerne er tilpasningsdyktige og vant til endringer fra naturens side. I tillegg har vi lært fra fjorårets sesong, så vi håper og tror det beste, sier hun.
Samkjørt næring
Pelagisk forening, med Ola Christian Olsen, deltar selv i forhandlingene med britene. Frantsen sier de stiller seg helt bak departementets tilnærming i forhandlingene.
– Våre erfaringer derfra (jfr forhandlingene) er at det er en samkjørt norsk næring og forvaltning. Ballen ligger på britisk side, da de valgte å trekke seg fra avtalen som ga soneadgang.
