Lodde tørkes og seksdobles i verdi

I Baltikum er tørket lodde konsumert som snacks til øl, og brukes gjerne som smaksforsterker i supper. På den fasjonable sjømatrestauranten Barents i Riga, opplyser mesterkokken Artūrs Trinkuns at de bruker tørket lodde og annen tørket fisk i flere retter.

Som oftest brukes den oppmalt som tilsetning for å få mer smak på ulike retter, eller den strøs over rettene for på den måten å gi en mer intens smak. Til dette brukes det også tørket norsk torskerogn, forteller Trinkuns til Kystmagasinet.

Fryst lodde verdt 60 kroner kg tørket

Sist uke ble tørket lodde solgt for EUR 22,90 ((NOK220) per kilo på Central Market i Riga i Latvia. Denne lodda var, ifølge selgeren, tørket i Litauen. Han var usikker der og da på om den var norsk eller islandsk.

Latvisk merverdiavgift på tørket fisk er 21 prosent. Trekkes merverdi fra er tørket lodde priset til EUR 18,90 (NOK 181) per kilo. En kilo tørket lodde er tilsvarer cirka tre kilo fryst lodde, hvilket gir en økning i verdi fra fryst lodde FOB Norge til cirka 60 kroner på markedet i Riga.

Tilsvarende er det en omregningsfaktor på cirka 4,3 for tørket torsk til rund vekt. Forskjellen skyldes delvis at lodde har høyere fettinnhold, og den tørkes rund.

Verdien mer enn femdobles

Det betyr at det er et svært bra dekningsbidrag, om en trekker fra cirka 50 kroner per kilo fryst lodde til dekning av transport fra Norge til Baltikum, fabrikken som tørker, grossist/importør, detaljist og transport lokalt. Tørkeprosessen koster neppe over ti kroner, tross at det i Baltikum er høye energipriser. 

Trekkes det fra 15 kroner i kostnad til tørking og pakking, er det det fortsatt et dekningsbidrag på 35 kroner per kilo fersk lodde eksportert fra Norge. Fra lodda ble eksportert til den selges tørket i baltiske butikker er verdien fem- til seksdoblet.

Det er litauiske produsenter som er størst på tørking av lodde. I gode «loddeår» har Litauen importert opptil 2500 tonn. De andre baltiske landene og Polen har bare importert mindre kvantum.