Latvisk liga plukket flere tonn med kamskjell
Det Fiskeridirektoratet mistenker er at en latvisk liga i fjor drev profesjonell sanking av kamskjell med rorbuanlegg på Sunnmøre som base. Beregninger gjort av Kystmagasinet, tyder på at ligaen har fangstet kamskjell til en verdi mange ganger den norske eksporten av kamskjell til Latvia.
Ett kamskjell med en vekt på cirka 180 – 250 gram vil inneholde 30 til 50 gram spiselig mat. Kystmagasinet har regnet på hvilke kvantum skjell og verdier ligaen har tatt opp av havet. Basert på det som kommer frem av informasjon i en intern rapport skrevet av inspektører fra Fiskeridirektoratet, er det sterke indikasjoner på at verdien av ligaen sin fangst, er minst to til tre ganger så høy som verdien av kamskjell som har blitt eksportert offisielt til Latvia. Sannsynligvis er den atskillig høyere.
Eksporterte 800 kilo kamskjell til Latvia
Norge eksporterte i fjor litt under 800 kilo ferske eller levende kamskjell til Latvia. I 2020 var eksporten cirka 670 kilo. I 2019, året før pandemien rammet, ble det eksportert over 1100 kilo ferske kamskjell. I tillegg til innmat inneholder levende kamskjell en del vann, og de har en vekt på 4 – 6 skjell per kilo.
Hvert skjell har 30 til 50 gram muskel og rogn. Siden kamskjellene gyter på våren, er gonadene mindre på sommeren og utover høsten. Matinnholdet i kamskjellene på Sunnmøre var, da plukkingen pågikk, antakelig rundt 40 gram.
Turistkvoten er innmat fra 450 kamskjell
Turistkvoten tillater at utlendinger tar med 18 kilo fersk eller fryst sjømat ut av Norge. 18 kilo renset innmat fra kamskjell tilsvarer cirka 450 levende kamskjell.
I butikk i Norge har levende/ferske kamskjell normalt en pris på 25 til 40 kroner per stykk. Det betyr at 450 ferske kamskjell har en verdi på 11.000 – 18.000 kroner. Fiskere som leverer levende kamskjell, får normalt 12 til 15 kroner per kamskjell.
Sju dykkere i hvert team
Ifølge den interne rapporten til inspektørene i Fiskeridirektoratet, som Kystmagasinet omtalte på torsdag, opererte den antatte «ligaen» med sju dykkere på en og samme tid ut av Lysø Naturcamping og Rorbuer på Nordmøre. Dykkerne ble etter noe tid byttet ut med et nytt «team», og de andre reiste ut av Norge med fangsten av innmat fra kamskjell. Til direktoratet hevdet dykkerne at de skulle spise skjellene selv. Dette festet ikke inspektørene noe lit til.
Det ble også rapportert at et annet «team» opererte ved Bud/Harøysund på Sunnmøre.
Ukjent omfang
Det er ikke kjent med hvor lenge virksomheten har foregått. Men det er påviselig tre team som har vært der minst en gang. Et konservativt estimat er at det er minst fire team som i en periode har sanket skjell. Går en derfor ut fra at totalt 28 «eksportkvoter», hver på 18 kilo med innmat har blitt tatt ut av landet, betyr det at 504 kilo innmat har blitt tatt med tilbake til Latvia. Skjellene kan også ha blitt omsatt svart i Sverige, siden den mest sannsynlige kjøreruten til Latvia går gjennom Sverige.
Minst 2,5 tonn levende skjell
504 kilo innmat tilsvarer cirka 12.600 levende skjell. Det er 2,5 tonn levende/ferske kamskjell. Eksportert som ferske kamskjell ville verdien vert rundt 180.000 – 190.000 kroner. Det er to til tre ganger så mye som den offisielle eksporten, omregnet til hele ferske skjell.
For dykkerne er det meningsløst å ta med seg hele kamskjell. Reglene for turistfiske skiller ikke mellom innmat eller hele skjell. Sju turistkvoter får, om de pakkes nøye, plass i en 150 liters dypfryser. Hele skjell ville kreve over tusen liter frysekapasitet.
Selv om ligaen får 250 til 300 kroner per kilo, halvparten av vanlig pris for fryst innmat, innebærer det at ligaen har forsynt Latvia med kamskjell verdt flere ganger den norske eksporten til Latvia. Den har en årlig verdi på 70.000 – 80.000 kroner. Det er grunn til å tro at omfanget av denne fangstingen er atskillige større enn det som legges til grunn for regnestykkene her.
Populært på latviske restauranter
En rask sjekk av menyene til en del latviske restauranter som serverer sjømat, viser at kamskjell som heter «ķemmīšgliemenes» på latvisk, er populær mat. I en meny Kystmagasinet sjekket, ble det opplyst at kamskjelltartar var laget av norske kamskjell. Den norske eksporten av kamskjell til Latvia består utelukkende av hele ferske/levende skjell. Disse vil neppe bli tilberedt som tartar, men servert i skjellet. Norge eksporterer ikke fryst innmat av kamskjell.
Siden tartaren neppe er laget av ferske skjell importert fra Norge, er det ikke usannsynlig kamskjell av annen opprinnelse. Supermarkeder i Latvia selger fryste kamskjellmuskler med opprinnelse fra Canada og Chile.
