Fiskarlaget ønsker blant annet en oppfølging av Innføring av sammenslåingsordning (ID-kvoteordning) pelagiske fiskerier i kvotemeldingen.

Vil akselerere arbeidet med kvotemeldingen

Norges Fiskarlag har bedt myndighetene om å akselerere utrednings- og oppfølgingsarbeidet knyttet til kvotemeldingen som Stortinget behandlet våren 2024. Landsstyret har gitt flere råd og innspill i et vedtak denne uken.

Publisert

Landsstyret har i sitt vedtak pekt på at det gjenstår en rekke oppfølgningspunkt etter Stortingets behandling av kvotemelding 2.0, Meld. St. 7 (2023-2024) "Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling".

-Vi har i vedtaket konstatert at det er viktig å komme videre i de ulike prosessene, og slik få avklart sentrale rammevilkår. Det sier leder Kåre Heggebø i en kommentar til Landsstyrets vedtak. Landsstyret har pekt på seks områder som må prioriteres. Dette handler om å gi fiskerinæringen nødvendig stabilitet og forutsigbarhet.

Saker til oppfølging er å utrede og implementere regelverk og tekniske løsninger for fordeling av strukturgevinster etter modell X, innføring av sammenslåingsordning (ID-kvoteordning) pelagiske fiskerier, eierskapsbegrensninger i fiskeflåten (ny utredning/høring), utrede og iverksette tiltak for å legge til rette for grønn omstilling i fiskeflåten, herunder vurdere alternative størrelsesparametere/ lasteromsbegrensninger i kystfiskeflåten, avklare rammer rundt framtidig strukturkvoteordning og vurdere leiefartøyordningen,

Norges Fiskarlag oppfordrer myndighetene til å involvere fiskerinæringen for å legge til rette for åpne og konstruktive prosesser. Landsstyret etterlyser også en oppdatering av Fiskeridirektoratets rapportverktøy for fordeling av strukturgevinster, et et verktøy som både næringsaktørene og finansinstitusjoner benytter jevnlig. Fiskarlaget mener at rapportene i størst mulig grad må innrettes slik at de følger opp hovedlinjene i Stortingets vedtak.