Flere hull i teiner øker krabbefangst

Krabbefisker Erling Haugan og krabbeforsker Sten Siikavuopio har lenge spekulert på hvordan krabbeteiner kan utformes, slik at bare de store og kjøttfulle hannkrabbene blir fanget. Løsningen ser ut til å være like enkel som den er effektiv, melder Nofima på sin nettside.

En rapport er utarbeidet etter to år med prøving, sammenligning og dokumentering i felt. Løsningen kan både bidra til større utbytte av fisket, bedre forvaltning av krabbebestanden og bedre dyrevelferd. Vi snakker om noe så enkelt som rett og slett å lage teiner med flere og bedre rømningsveier, slik blir bare de største krabbene blir fanget, og bestanden får bedre vilkår for å utvikle seg i riktig retning.

– Det gjelder altså å få fanget hannkrabbene i teinene, mens hunnkrabber og småkrabber slipper fri igjen, forklarer seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima.

Bidrar til å bevare bestanden

Kongekrabben er viktig for både fiskere og sjømatindustrien i Finnmark. Norge eksporterte 2 500 tonn kongekrabbe til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2023. Men på grunn av utfordringer med å opprettholde bestanden, har kvotene de siste årene vært kraftig redusert. 

– Å utvikle et redskap som bedre bidrar til å bevare bestanden har derfor vært maktpåliggende, sier Sten Siikavuopio.

I dag brukes det kun sammenleggbare en-kammerteiner for fangst av kongekrabbe på Finnmarkskysten. Selv med rømningsveier i krabbeteina er det ikke uvanlig at opptil 80 prosent av fangsten består av undermålskrabber, som må sorteres ut. 

– Det som skjer i dag, er at hele fangsten blir løftet om bord i båten, hvor småkrabber blir sortert ut av fangsten og satt tilbake i sjø. Sortering og håndteringen av krabbene fører til slagskader og klemskader. I tillegg kan skader oppstå når kongekrabbene kastes på havet av fisker. Under selve løftingen av teina vil dessuten en del krabbe sette seg fast i maskene. Det medfører høyere risiko for at krabbene kan miste ei bein eller en klo, sier krabbeforskeren. 

Det siste gjør at krabbene mister verdi på det kommersielle markedet, og at den før fangst er mer sårbar for rovdyr. Slagskader, klemskader og avriving av lemmer er også uønsket når det kommer til dyrevelferd.

– Utsortering om bord er dessuten arbeids- og tidkrevende. Det er derfor ønskelig med størst mulig utsortering av undermålskrabber under fiske i sjø og ikke på dekk, slår Siikavuopio fast.

Et mest mulig framtidsrettet fiske

Målet for forskningen var å sammenligne og dokumentere effektiviteten av kommersielle kongekrabbeteiner som har fire lovpålagte rømningsveier – seleksjonsringer på fagspråket – opp mot kongekrabbeteiner med dobbelt så mange muligheter for hunnkrabber og små krabber til å slippe fri. 

– Et bærekraftig fiskeri etter kongekrabbe starter med et fangstredskap som ikke skader bestanden og som fisker selektivt på størrelse. En ikke uvanlig situasjon i dag, er at en kommersiell kongekrabbeteine med lovpålagt rømningsvei, kan ha opptil 200 kilo med undermålskrabber.

– Vi ser også at andelen skadd krabbe og andelen hunnkrabbe er høyere i teinene med fire seleksjonsringer sammenliknet med de med åtte. Det bidrar til å forringe bestanden av kongekrabbe i et mest mulig fremtidsrettet fiske, sier Sten Siikavuopio.

En vinn-vinn-situasjon

Også for fiskerne er teiner med flere rømningsveier å foretrekke. Krabbefisker Erling Haugan har gjennom en årrekke og i atskillige prosjekter bidratt til Nofimas forskning i felt. Sammen med kolleger på Bugøynes i Øst-Finnmark har han i flere år sett tendens til at dagens krabbeteiner har hatt for dårlig sortering. Den enkle konklusjon til både fiskeren og forskeren er derfor at dagens teiner, med gjeldende regelverk, kan bli mere bærekraftig ved å øke antall rømningsveier fra fire til åtte.

– Slik kan vi forbedre fangstredskapene slik at det er mulig å få sortert ut undermålskrabbe før de tas om bord i båt og skades, påpeker fiskeren. 

– En annen viktig faktor med å øke antall rømningsveier er at leveransen av stor krabbe vil gå opp og vi vil bruke mindre tid å sortere krabbene på dekk. I dette tilfellet vil vi få en vinn-vinn situasjon hvor vi tar vare på ressursen på en bærekraftig måte, sier Erling Haugan. 

Krabbeteineprosjektet er finansiert av Bugøynes Sjøfangst AS, Fiskeridirektoratets tilskudd til fiskeriprosjekter og Nofima i regi av Nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur.