Vurdering av alternative modeller for fisket etter kongekrabbe
Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet vurdert fem alternative modeller for kvotefordeling i det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Rapporten peker på styrker og svakheter ved de ulike modellene sammenlignet med dagens ordning.
Forskergruppen har vurdert modellene opp mot sentrale forvaltningsmål. Disse er å tilgodese fiskere som er mest negativt berørt av kongekrabbe, øke lønnsomhet og profesjonalisering, støtte landindustrien i Øst-Finnmark, og sikre at kongekrabbefisket forblir et supplement til annet fiske.
– Ingen av modellene oppfyller alle målene perfekt, men noen skiller seg ut som mer lovende enn andre, litt avhengig av hvilket av forvaltningsmålene en ønsker å oppnå, sier forsker John R. Isaksen ved Nofima.
Forskerne peker også på utfordringer med å treffe målet om å tilgodese de mest berørte fiskerne, da sammenhengen mellom fangstverdi fra andre arter (omsetningskravet) og negativ påvirkning av kongekrabbe ikke er entydig.
Rapporten anbefaler å vurdere indeksering av omsetningskravet i takt med prisutviklingen i fiskeriene og understreker viktigheten av å vurdere praktisk gjennomførbarhet og aksept i næringen før eventuelle endringer implementeres.
Alternativer
Her er de fem alternative fordelingsmodellene til dagens ordning for kvotefordeling av kongekrabbe:
- Modell 1: Økt omsetningskrav til 500.000 kroner for full kvote
- Modell 2: Nytt kvotetrinn på 0,75 med omsetningskrav på 300.000 kroner. Kvotetrinnet 0,25 utgår, og inntektsgrensen for kvotefaktor 0,1 øker fra kr 25.000 til kr 50.000. Full kvote krever 500.000 kroner i omsetning som i Modell 1.
- Modell 3: Full kvote for heltidsfiskere (blad B) og halv kvote for deltidsfiskere (blad A).
- Modell 4: Full kvote for fartøy under 11 meter og halv kvote for fartøy større enn 11 meter.
- Modell 5: Full kvote for fartøy med deltakeradgang i lukket gruppe torsk, halv kvote for andre finnmarksfartøy.
