PORTRETTET:
Jørgen er ung, han er skipper på egen båt, og han er kvalfanger
Jørgen Andreassen (23) fra Røst var ikke i tvil når det kom til yrkesvalg. Det måtte bli havet. I sommer har han dessuten vært med som mannskap på kvalfangst for tredje år på rad.
Publisert
Sist oppdatert
Når Kystmagasinet snakker med ham, har de akkurat skutt seg en fin kval på 1 000-1 500 kilo. Det er maksvær utenfor Kjøllefjord, og fine forhold for den tradisjonsrike fangsten, som i århundrer har skapt liv, røre og næring langs norskekysten, helt fra Oslofjorden til lengst nord i Finnmark.
Helt oppe i fjæresteinene
Det er en fornøyd 23-åring som tar telefonen når vi ringer.
– Det har vært fint vær her. Det ble litt dårlige forhold i morges, men vi gikk inn i noen fjordhull, og der blir det jo mer stilla. Så fikk vi jo den kvalen i morges, da var det ennå fint.
I år som i de siste par årene, er det på Finnmarka størstedelen av kvalfangsten har foregått. Til dels helt oppe i fjæresteinene. Det er lodda kvalen går etter. Og fangerne etter kvalen.
Oppvokst i fiskerfamilie
Jørgen er vokst opp i en familie der fiske har stått sentralt. Pappa Tor-Henrik begynte som fisker i tenårene, og ble raskt skipper på egen båt. Så også Jørgen, med båten «Røstværing» på 35 fot.
– Der driver jeg med garn, gangva og litt line. Det er i hovedsak om vinteren, og så blir det litt på sommeren og høstmånedene. Mens når det nærmer seg jul, ligger jeg i ro og ordner og gjør klart til vinterfisket.
Han begynte som fisker etter at han hadde gjort ferdig videregående skole.
– Jeg prøvde meg som mekanikerlærling, men jeg valgte å avslutte og reise hjem igjen. Det var ikke det jeg så for meg. Mens fisket, det syntes jeg var spennende. Jeg har alltid vært med på det, skjærte tunger i alle år og var med pappa i ny og ne på havet.
Trives som skipper
Båten er i åpen gruppe, så det er begrenset hva han klarer å fiske av torsk selv. Men som mannskap på farens båt blir det travle vintre allikevel.
– Jeg og pappa bytter litt på båtene, og samarbeider, sammen med Rolf-Stian Nilsen, en annen ungdom fra Røst, som også har vært med siden han var i tenårene.
Mest av alt er det friheten yrket kan tilby som driver ham.
– Jeg synes det er veldig greit å være selvstendig, være sin egen herre. Vil jeg reise en tur, så kan jeg gjøre det. Samtidig er jeg veldig glad i å styre med dette, styre med båten og ordne og få ting bedre. Det er artig når alt er på stell ombord.
Tredje sesong
Veien inn til kvalfangsten var ikke selvskreven for Jørgen, selv om han er enm havets mann.
– Nei, det var skipper Nils Jørgen «Bror» Nilsen som spurte om jeg ville være med. Jeg syntes det hørtes moro ut, og nå har jeg min tredje sesong. «Bror» er en veldig grei skipper, og en flott lærer for å lære seg dette. Og mange gode historier får man servert, ler han.
Og trives, det gjør han. Ikke minst har det med skipperen og kollegaene på dekk å gjøre.
– Jeg skal i hvertfall være med på kvalfangsten så lenge «Bror» holder på, at jeg kan være med som mannskap.
Men kunne han tenke seg å begynne som kvalfanger selv?
– Det vet jeg ikke. Det er vanskelig å svare på. Alt er mulig, men det blir ikke ennå, i hvert fall.
– Rekruttering er alt
Skipper Nils-Jørgen Nilsen ombord på «Nystrand» har hatt egen konsesjon siden 1974.
Han har i mange år understreket viktigheten av å ta med ungdommen på kvalfangst for å sikre rekrutteringen til det unike yrket.
– Javisst er det viktig. Det handler om å få tak i de unge som har lyst til å drive med dette, og få dem med. Uten rekruttering er det jo ingen til å ta over denne spesielle fangstformen den dagen vi gamlingene gir oss.
Selv får han det han kaller for «kvalsjuka» hver vår når fangsten nærmer seg. Da begynner han å male og stelle i stand ombord for å fylle de strenge hygieniske kravene som stilles til å drive med kvalfangst.
– Da må jeg ut og jakte, smiler han.
Drømmer om større båt
Når han har fritid, i den grad han har sånt, jobber han ofte da også. Men da med mer huslige sysler.
Ja, det blir lett til at man hjelper til med et eller annet, maler noe eller hjelper pappa. Når jeg skal slappe av, vil jeg bare være hjemme og ha det rolig.
– Ser du for deg et liv på Røst?
– Tja, det ser jeg ikke bort fra. Røst er en fin plass å bo på, ikke minst når det gjelder fiskeriet. Da er man midt i matfatet, og har kort vei på havet.
Om konkrete planer for fremtiden er Jørgen litt mer hemmelighetsfull.
– Jeg har ikke lagt så mange planer om fremtiden ennå, men større båt, det skal jeg nok ha meg om noen år. Man har jo en drøm om det, avslutter han med et smil.
