Gruvedrift på havbunnen: – Fiskerihensyn er ikke tatt seriøst
– Innspill fra fiskerinæringa har i liten grad blitt tatt hensyn til fra regjeringen, som vil åpne et område på hele 281 000 kvadratkilometer i Norskehavet for marin gruvedrift.
Det sier Norges Fiskarlag i en høringsuttalelse. Laget er svært kritiske til forslaget fra regjeringen om å drive gruvedrift etter sjeldne mineraler på havets bunn.
– Mangelfull utredning
Regjeringen la tirsdag fram en stortingsmelding om letevirksomhet, og eventuell åpning, av svært store områder for marin gruvedrift.
Åpningsforslaget fra regjeringen legges fram mindre enn fem måneder etter at konsekvensutredningen var på høring. Denne hadde store og avgjørende mangler.
Også sentrale forskningsinstitutt og fagetater, som Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet, slo fast at konsekvensutredningen var så mangelfull ats den ikke var egnet som beslutningsgrunnlag.
– Hvorfor så travelt?
– Vi har vanskelig for å forstå hvorfor regjeringen har det så travelt med å åpne for marin gruvedrift, sier Jan Henrik Sandberg, seniorrådgiver i Norges Fiskarlag.
Han mener det er sentralt at forslaget må bygge på et forsvarlig kunnskapsgrunnlag.
– Svakhetene og kunnskapshullene som Norges Fiskarlag og mange andre viste til i sist høring er ikke korrigert. Åpningen gir derfor ikke trygghet for at hensynet til havmiljøet og fiskerinæringa faktisk vil bli ivaretatt, påpeker Sandberg.
Forventer ikke konflikt
I forslaget til åpning for marin gruvedrift viser regjeringen til at de forventer et lavt konfliktpotensial mot fiskeriene.
– Det kan forhåpentligvis være riktig, men det er ikke slik at fiskeriene innenfor det åpnede områdene er små eller ubetydelige, poengterer Jan Henrik Sandberg.
Han viser til at årlig fangstverdi for norske fartøy er på mellom 500 millioner og 1,6 milliarder kroner per i dag i det aktuelle området. I tillegg kommer betydelig større fiskeri med utenlandske fartøy.
– Ellers er det ikke kun omfanget av dagens fiskerier som er avgjørende. Marin gruvedrift kan også ha betydelig påvirkning på gyteområder, gytesuksess, migrasjonsruter og tilgang på føde. Slikt sett kan bestandene, og dermed også fiskeriene, bli påvirket i ganske stor avstand fra selve uttaket legger han til.
Utfordrende perspektiv
Allerede da havbunnsmineralloven var på høring i 2017 ble det i regjeringens høringsnotat vist til at marin gruvedrift kunne føre til store utslipp av tungmetaller, noe som igjen kunne forurense havmiljøet og bli en betydelig utfordring for sjømattryggheten.
Til tross for den poengteringen har ikke denne viktige problemstillingen blitt grundigere vurdert. I stortingsmeldingen, som ble lagt fram tirsdag 20. juni, antar regjeringen kun at konsekvensene for sjømattryggheten vil bli små. Hovedbegrunnelsen i regjeringens dokument er altså at de mener det er et relativt lite uttak av fisk og annen sjømat i mesteparten av det aktuelle havområdet per i dag.
Urolig over hastverk
Sandberg sier han er urolig over hastverket fra regjeringens side.
– Etter vår oppfatning er dette langt fra betryggende. Olje- og energidepartementet er flere ganger bedt om å ivareta hensynet til sjømattrygghet, gjennom forebygging av giftige utslipp av tungmetaller og kjemikalier. Dette er ikke automatisk en del av behandlingen etter forurensningsloven. Vi har derfor bedt Olje- og energidepartementet om å også legge lov om matproduksjon og mattrygghet til grunn for arbeidet. Vi konstaterer dessverre at det ikke har skjedd. Heller ikke Mattilsynet virker å være konsultert.
Norges Fiskarlag, Fiskebåt og andre fiskeriorganisasjoner har flere ganger poengtert viktigheten av å sikre opprydding og fjerning av eventuelle anlegg etter endt drift. Til tross for det, så sier verken konsekvensutredningen eller stortingsmeldingen noe om ansvar, metoder og finansiering av slik opprydding.
– I meldingen vises det kun til et lovkrav om at det skal legges fram en avslutningsplan to år før en tillatelse utløper eller oppgis, sier Fiskarlagets fagansvarlige. Vi har dessverre erfart at det langt fra er tilstrekkelig å vise til lovverket for å sikre slik opprydding. Dette må planlegges fra starten av, og det må stilles strenge krav til bankgarantier eller tilsvarende finansiell sikkerhet, som sikrer at nødvendig opprydding faktisk vil skje, slår Sandberg fast.
Uklart
Stortingsmeldingen poengterer at det bør legges til rette for god sameksistens med både fiskeri og andre næringer. Det stilles imidlertid få, om noen, krav til hvordan dette konkret skal foregå. Det er heller ikke gitt at letevirksomhet nødvendigvis vil utløse tillatelse til drift.
I den forbindelse viser stortingsmeldingen til at:
«Uten utsikt til at utvinning kan skje bærekraftig og forsvarlig, så vil ingen kommersielle aktører ønske å drive leteaktivitet.»
Etter Fiskarlagets oppfatning er det ikke tilstrekkelig å overlate slike vurderinger til investorer og utbyggere. Staten må stille klare krav til bærekraft, sameksistens og samfunnsøkonomi allerede fra starten av.
Må være realistiske
En konsekvensutredning skal gi et tverrfaglig grunnlag for avveininger, når det skal tas stilling til om et område kan åpnes for marin gruvedrift eller ikke. Dersom marin gruvedrift skal kunne vurderes opp mot fiskeri og havmiljø, så må det også innhentes realistiske bedrifts- og samfunnsøkonomiske analyser av det foreslåtte tiltaket. Vi kan ikke se at det per nå foreligger noen slike vurderinger. Stortingsmeldingen nevner heller ikke noe behov for subsidier/leterefusjon for marin gruvedrift. Vi forutsetter derfor at det ikke vil bli et aktuelt tema. Uansett mener Norges Fiskarlag det må det være uaktuelt å subsidiere virksomheter, som kan fortrenge eller ødelegge for en allerede etablert, lønnsom og klimavennlig fiskerinæring.
Vil kartlegge
Til slutt kan det nevnes at det er enkelte «lyspunkt» i regjeringens åpningsforslag. Det er positivt at regjeringen forsikrer at aktuelle områder skal kartlegges i detalj gjennom Mareano-programmet, før eventuell leting og utvinning.
Basert på et innspill fra fiskerinæringa er også et mindre område helt i sør foreløpig tatt ut av åpningsforslaget. Det gis imidlertid ingen forsikringer mot at dette området kan bli vurdert åpnet i neste runde.
Tydelig krav fra Fiskarlaget
Norges Fiskarlag er sum svært kritisk til regjeringens forslag om å åpne et område som er betydelig større enn hele Storbritannia for marin gruvedrift.
– Etter vår oppfatning burde regjeringen lagt en langt mer kunnskapsbasert tilnærming til grunn. Svært få av fiskeriorganisasjonenes tunge faglige innspill har blitt godt vurdert og ivaretatt, og vi har inntrykk av å ikke bli tatt seriøst i denne saken.
Norges Fiskarlag forventer nå at nødvendig kunnskap etableres før det igangsettes virksomhet, som kan bli til skade for havmiljø og fiskeri.
– Eventuell marin gruvedrift i våre farvann må også baseres på føre var-prinsippet, avslutter de.
