Fiskarlaget med høringsinnspill: – Ikke konkludert om hjemfall av kvoter
Norges Fiskarlag har oversendt sitt høringsinnspill om sentrale tema for ny kvotemelding. Vi har konkludert på alle de fire innspillsområdene. – Imidlertid har vi ikke landet en helhetlig konklusjon om hjemfall av kvoter.
– Fordeling av utløpte strukturkvoter har vært et krevende spørsmål for Landsstyret, sier Kåre Heggebø og viser til at medlemslagene i sine innspill er delt når det gjelder hvordan fordelingen av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen skal foretas.
Det melder Fiskarlaget på sine nettsider.
Slik må strukturkvotene fordeles
Fiskarlaget har entydig konkludert med at strukturkvotene må fordeles innenfor de opprinnelige strukturgruppene. Fiskarlaget har imidlertid ikke konkludert med hensyn til hvilken modell som best ivaretar næringens forventninger og helhetlige interesser på en god og forsvarlig måte.
– Dette er en viktig sak for mange år framover. Det var derfor ønskelig med en skikkelig behandling i medlemslagene. Enkelte medlemslag har behandlet høringssaken på sine årsmøter, mens andre har behandlet saken i sine styrer frem mot høringsfristen, noe som igjen ga Landsstyret kort tid til å konkludere innenfor fristen, forklarer Kåre Heggebø.
Fiskarlaget har tirsdag oversendt vårt innspill til departementet (vedlagt nedenfor).
Vi legger opp til å ha en ytterligere drøfting i organisasjonen knyttet til saken om hjemfall og senest i forbindelse med Landsstyrets planlagte møte siste uken i oktober.
Vi har her hentet ut noen detaljer fra Fiskarlagets høringsinnspill:
Viktig med ordning for de minste
Norges Fiskarlag ønsker at også den minste flåtegruppen skal gis like rammebetingelser som resten av fiskeflåten, og Fiskarlaget vurderer det som helt nødvendig å få avklart hva som skje med denne flåtegruppa når samfiskeordningen opphører.
Behovet for avklaringer her vurderes av Fiskarlaget som særlig akutt, og vi ber myndighetene prioritere arbeidet med å få avklart rammebetingelsene for den minste kystflåten.
Fiskarlaget ønsker at også denne flåtegruppen skal gis like rammebetingelser som resten av fiskeflåten, og mener derfor at forslaget om en sammenslåingsordning (ID-kvoteordning) for den minste kystflåten er å foretrekke.
Leder Kåre Heggebø minner her også om at ulykkesstatistikken forteller tydelig at det er størst ulykkesrisiko i flåten under 11 meter.
Tilbake til hjemmelsgrupper
Norges Fiskarlag mener at dagens inndeling av kystfiskeflåten etter hjemmelslengde er velfungerende og skal videreføres. Hjemmelslengde er en godt innarbeidet parameter, og en videreføring av dette er med på å skape ro og forutsigbarhet i regulering av fisket og i forhold til strukturspørsmål sier Kåre, men minner samtidig om at Fiskarlaget er positiv til en debatt om fremtidig kapasitetsregulering av kystflåten.
Utredninger fra Sintef Ocean, og Fiskarlaget anbefaler nå at det gjennomføres en grundig prosess om fremtidig kapasitetsregulering og fartøyutforming, gjerne med en kombinasjon av lasteromsvolum og største lengde for å opprettholde en variert og differensiert kystfiskeflåte.
-I mellomtiden og i påvente av et fremtidig regelverk for fartøyutforming må den mindre kystfiskeflåten, som er strengt kapasitetsregulert gjennom gjeldene forholdsmessighetsinstruks, gis et noe større handlingsrom for videre fartøyutvikling, legger Kåre Heggebø til.
Viktig at tilbakefall til opprinnelig strukturgrupper er slått tydelig fast
Fiskarlagslederen er glad for at organisasjonen er så tydelig på at tilbakefallet av strukturgevinst fra skal fordeles til de nåværende gruppene, og Fiskarlaget presiserer at de legger til grunn at nåværende grupper forstås som de opprinnelige strukturgruppene.
Retter kritikk
Fiskarlaget finner det kritikkverdig at det har oppstått tvil og usikkerhet om hvordan de utløpte strukturkvotene skal fordeles innad i gruppene.
Dette setter næringsaktørene i en svært vanskelig situasjon, og skaper usikkerhet om hvilket framtidig driftsgrunnlag fartøyene vil disponere. Fiskarlaget viser også til at praksisen ved fordeling av strukturgevinster ved avkorting har vært forskjellig i de ulike flåtegruppene gjennom årene, og peker på at høringsnotatet fra departementet ikke svarer opp behovet for en inngående gjennomgang av hvordan ulike modeller for tilbakefall vil slå ut.
Fiskarlaget har derfor konkludert at organisasjonen må se nærmere på disse spørsmålene, og leder Kåre Heggebø sier organisasjonen vil komme tilbake til denne saken dersom vi finner grunnlag for en entydig konklusjon eller tilrådning om videre arbeid.
Gjeninnføre kvotestigene
Fiskarlaget krever at myndighetene viderefører de dynamiske fordelingsmekanismene på torsk nord for 62°N (trålstigen) og norsk vårgytende sild (sildestigen), som i stor grad har vært benyttet de siste 30 årene.
Dynamiske fordelingsmekanismer er en helt vesentlig forutsetning for å sikre stabilitet i fordelingen mellom flåtegruppene, men samtidig sikre en varierende kvotefordeling mellom flåtegruppene i takt med variasjonen i totalkvoten på en forutsigbar måte.
– En slik fordelingspolitikk varetar best Stortingets målsetting om at ressursfordelingen mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig, tilføyer Kåre Heggebø.
Åpen gruppe
Fiskarlaget behandlet ressursfordelingen på Landsmøtet i 2015 og vedtok da en uendret videreføring av de dynamiske fordelingsnøklene for blant annet torsk nord for 62°N og norsk vårgytende sild med varighet fram til 2025, hvor neste hovedrevisjon av ressursfordelingen skal foretas.
I fordelingsvedtaket inngår kvotene til åpen gruppe som en del av kvoteandelen til konvensjonelle redskaper/kystgruppen.
